LUTHERDOM og calvinismen som fra 1530-årene vant terreng. Luthers innflytelse i England i 1520-årene var betydelig, men den ble bare et ferment i den engelske reformasjon uten å gi opphav til noen engelsk 1. I Østerrike bredte 1. seg sterkt under forfølgelse fra 1520-årene av; men det var en tallmessig sterkt redusert luthersk kirke som kunne organisere seg etter innførelsen av begrenset religionsfrihet 1609. I Ungarn fikk |1. utbredelse i det tyske befolkningselement meget tidlig, derpå også blant magyarene. Men hovedstrømmen gikk fra 1540-årene over til calvinismen. I Siebenbürgen fikk |. fotfeste i den tyske befolkning. En begynnende 1. i Polen ble snart begrenset til det tyske befolkningselement, idet 1. måtte konkurrere med calvinisme, brødre-unitet og socinianisme. Den spede 1. i Italia ble utryddet med vold. L.s territorium var ved reformasjonstidens slutt stabilisert så det foruten de tyske land og hele Norden omfattet vesentlig tysktalende befolkningsgrupper i Øst- och Sydøst-Europa. I Tyskland brakte 1540-årene ennå noen ekspansjon (Pfalz 1544), men snart skulle |. miste territorium ved rekatolisering (kamp om Køln 1582, rekatolisering av Strassburg og betydelige deler av Vest-Tyskland i 1580- og 90-årene) eller overgang til calvinismen (Pfalz 1563, fulgt av noen andre vest-tyske områder). I Brandenburg førte kurfyrstens overgang til calvinismen 1613 til at landet ved siden av den lutherske fikk en reformert minoritetskirke. Oppkomsten av en fransk l. innebærer ikke noen større ekspansjon for 1., idet den vesentlig skyldtes at Elsass i 1648 og 1681 ble fransk. Viktig for l.s utbredelse ble emigrasjonen til Amerika av tyske og skandinaviske lutheranere fra 1630-årene av, særlig etterat den store utvandringsstrøm kom i det 19. årh., og grunnleggelsen av lutherske misjonskirker i Asia og Afrika i det 19. årh. På internasjonalt grunnlag har det gjennom de siste tiårene vært drevet et luthersk samlingsarbeid, som har ført til at Det lutherske verdensforbund* ble dannet 1947. 895 L.s indre historie oppviser perioder med sterkere og svakere konfesjonell bevissthet. De lutherske lærestridigheter i tiden nærmest etter Luthers død ledet til en meget vidtgående consensus som er kodifisert i Konkordieboken* 1580, hvormed grunnen var lagt for en luthersk ortodoksi. Dennes holdning overfor katolisisme og calvinisme var avvisende, og en irenisk strømning (Calixt) innenfor |. ble sterkt angrepet. I ortodoksiens andaktslitteratur (Arndt) er der dog åpenhet for tanker av katolsk opprinnelse. Med pietismen* kommer en sterk avsvekkelse av den konfesjonelle bevissthet, dog ikke sterkere enn at herrnhutismen* måtte organisere seg som eget samfunn, det eneste kirkesamfunn av betydning som er oppstått ved utskillelse fra 1. Mens opplysningen fortrinsvis betonte det fellesprotestantiske, kommer med det 19. årh. en nyvåknet konfesjonalisme. Feiringen av reformasjonsjubileet 1817 markerer mange steder et vendepunkt. Den konfesjonelle strømning gjør seg siden gjeldende i tysk og nordisk teologi, liturgiske reformbestrebelser og forkynnelse. Samtidig førte unionen av lutheranere og reformerte i Preussen 1830 til at en av de største lutherske kirker i vesentlig grad mistet sitt konfesjonelle preg. Friere teologiske retninger og folkelige vekkelser, delvis av angloamerikansk opprinnelse, har i det 19. årh. bidradd sterkt til å minske konfesjonalismen. Luther-renessansen i teologien og den alminnelige tendens i retning av ny-ortodoksi har i det 20. årh. ført til en betydelig styrkelse av den lutherske konfesjonalisme. 3. Utbredelse. Antallet av lutheranere kan anslås til 68 mill. I numerisk styrke kommer denne kirke langt foran de andre protestantiske kirkesamfunn. I Tyskland teller de unerte kirker (med både luthersk og reformert bekjennelse) 24 mill. medlemmer, hvorav de aller fleste er å regne for lutheranere og er medregnet i statistikken. Ifølge statistikk fra 1950 har Tyskland 37 mill. lutheranere, de nordiske land 17.8 mill., de baltiske land 2 mill. I Østerrike er det 0.4 mill., i Tsjekkoslovakia 0.4 mill., i Polen 0.2 mill., i Ungarn 0.5 mill., i Romania 0.2 mill. I Frankrike finnes 300.000, derav 896