250.000 i Elsass hvor de fleste menigheter har tysk som gudstjenestespråk. I Jugoslavia finnes en liten luthersk kirke, likeså i Nederland, og man kan regne noen få hundre tusen lutheranere i Russland. I Storbritannia finnes nå 40.000 flyktninger fra Kontinentet. I alt kan man regne 60 mill. lutheranere i Europa, hvor denne konfesjons hovedtyngde ligger i Tyskland og Norden. De nordiske land er de eneste som kan oppvise en så godt som rent luthersk befolkning, og deres kirker er i særlig grad representative for |., da den her har kunnet utvikle seg renest. I Tyskland er de konfesjonelle forhold broget. Den største »Landeskirche», den preussiske, med mer enn 20 mill. medlemmer, er unert. De viktigste rent lutherske »Landeskirchen» er den hannoverske */, av befolkningen), den württembergske °/, av befolkningen), og den bayerske */, av befolkningen). Mest markert luthersk er den bayerske. Av de få frikirker er den såkalt gammel-lutherske i Preussen viktigst, stiftet av lutheranere som ikke ville uneres. I U. S. A. er den lutherske kirke det fjerde kirkesamfunn i tallstyrke og regner ca. 6 mill. medlemmer. Oppdelingen i 16 organisatorisk selvstendige kirker (hvorav 8 samvirker i »National Lutheran Council») er betinget av at hver kirke har fortsatt tradisjonen fra sitt hjemland i Europa, men skyldes også strid om lære og organisasjon. For de lutherske kirker med nordiske tradisjoner, se Augustanakyrkan, Dansk-amerikanske kirkesamfund, Finsk-amerikanska kyrkosamfund og Norsk-amerikanske kirkesamfunn. 1Syd-Amerika finnes kanskje 0.7 mill. lutheranere (vesentlig tysk avstamning), i Australia 60.000 (hvorav mange nylig innvandret). Misjonskirker: China 52.000 (navn: »Trosrettferdighetens kirke»), India 500.000, Batak-kirken i Indonesia 700.000, Madagaskar 150.000. 4. Egenart. I konfesjonstypologisk henseende inntar 1. en mellomstilling mellom kristenhetens høyre (Romerkirken) og venstre fløy (samfunn preget av biblisisme, puritanisme og spiritualisme) og kan derfor sies å representere en via media i læretype, kirke- 29 897 LUTHERDOM forfatning og gudstjenesteformer. Når dette synspunkt er lite anvendt av lutherske teologer, kommer det av at l.s ånd ikke er en avveiende og medierende innstilling, men en kristendomstolkning ut fra ett sentralt lærepunkt, rettferdiggjørelsen, hvor 1. inntar et bevisst standpunkt som den ønsker å fastholde med alle derav følgende konsekvenser. Den lutherske reformasjon var en lærereformasjon, hvor utgangspunktet var Luthers i forhold til Romerkirken nye lære om frelse ved tro alene. Alle forandringer i læresystemet, kirkeforfatning, gudstjenesteformer og den kristne livsstil fulgte som konsekvenser av denne lære. Siden har læren alltid innehatt primatet i 1.s organiske syntese av lære, forfatning, kultus og ethos. Confessio Augustana art. 7 sier karakteristisk at til kirkens sanne enhet er det »tilstrekkelig at der er enighet om evangeliets lære og sakramentenes forvaltning», d. v. s. en av den rette frelseslære bestemt sakramentpraksis, mens uniformitet i kirkeskikker og forfatningsformer ikke er nødvendig. L.s historie har også vist at man ved konfrontasjon med andre konfesjoner stadig har betont lærespørsmål. Særlig i det 19. årh.s teologi har man talt om l.s »formalprinsipp» og dens »m aterialprinsipp», henholdsvis Skriften som eneste autoritet og læren om rettferdiggjørelsen. Skriften har ved sin side bekjennelsen (de oldkirkelige symboler* og de spesifikt lutherske bekjennelsesskrifter*). Bekjennelsesskriftene regner selv Skriften som den autoritet som de har hentet sitt innhold fra (Konkordieformelen). Ortodoksien talte om norma normans (Skriften) og norma normata (bekjennelsen). Skriftprinsippet er imidlertid ikke et rent formalt prinsipp, men er forbundet med en bestemt oppfatning av hva Skriftens sentrale innhold er. Luther selv skjelnet innenfor Skriften mellom »was Christum treibt» og andre elementer som ikke er forpliktende. Skriftmessig er etter luthersk oppfatning det som er i indre overensstemmelse med Skriftens hovedtanker om frelsen. En læresetning eller kirkeskikk legitimeres ikke ved at den 898