som menneskeslektens mål og fullendelse uttrykkes. Den paradoksi som allerede lå i at han som er »skjult» hos Gud og engang skal »komme tilsyne» i Guds fullmakt og myndighet, heter »Mennesket», trær enda skarpere fram hos Jesus så å si i omvendt rekkefölge: han som nu vandrer om som et ringe menneske, som »ikke har det han kan helde hodet til», han er tillike den som gudsrikets underkrefter er virksomme i, og som skal åpenbares som M. i guddommelig herlighet og fullmakt. Både Joh.-ev. og Paulus — som ikke brukker uttrykket M., men som likevel röper et visst kjennskap til ideen — antyder et M.s ringhet er en fölge av at M. har fornedret sig selv, skjult, gitt avkall på sin himmelske herlighet, som han en gang skal åpenbares i. Men like underlig for menneskeöyne er det at han som sier at han er M., ikke i förste rekke er dommeren, men forkynneren og formidleren av Guds syndstilgivende nåde, som er kommet for å »lete opp og frelse det fortapte». Også dette er et nytt drag i M.s bilde. Men sitt dypeste innhold fikk ideen da Jesus kombinerte den med tanken om den lidende og sonende »Herrens tjener»*: M. skal forkastes og lide og dö og oppstå og så komme i herlighet med himmelens skyer. Det er en tanke som er fremmed for den jödiske M.s-idé. Den har neppe fra først av ligget i Jesu forestillinger om M. Vi må tenke oss det slik at det var motgangen og lidelsen som viste ham at M. »efter skriftene» skulde lide og dö. Derved er det jödiske Messias-begrep blitt löftet opp på et helt annet plan. Messias er blitt erstattet med en ny forlöser og frelsesmidler: »Mennesket» som kommer fra Gud for som tjener å lide og dö og oppstå for å frelse menneskene fra syndens og Satans og dödens vold. For Jesus blev den vanlige jödiske Messiasidé den Satans fristelse som han måtte vise fra seg (Mark. 8:27—33 m. parall.). Se også Jesus Kristus, Messias. Litt.: W. Bousset, Hauptprobleme der Gnosis (Göttingen 1907); dens., Die Religion des Judentums im späthellenistischen Zeitalter (3. ed. hrsg. v. H. Gressmann, Tübingen 1926); A. v. Gall, BAZILEIA TOY OEOY (Heidelberg 1926); C. H. 1009 MESSIAS Kraeling, Anthropos and Son of Man (New York 1927); R. Otto, Reich Gottes und Menschensohn (2. ed. München 1940); N. Johansson, De urkristna föreställningarna om Människosonen och vår Kristustro (i Svensk teol. kvartalskr. 1945); E. Sjöberg, Der Menschensohn im äthiopischen Henochbuch (Lund 1946); S. Mowinckel, Han som kommer (Khvn 1951). S. M. MESSE, se Högmässa. MESSEBOG, se Mässbok. MESSIAS er jödedommens og kristendommens navn på kongen* i det esk jatol1o giske gudsrike (jfr. Eskatologi, Guds rike). I overfört mening blir ordet stundom brukt som en almen betegnelse på en forventet eskjatologisk frelser og herskerskikkelse i andre religioner, som Saoshyant i persisk religion, El mahdi i Islam; misvisende er bruken om den mer eller mindre »guddommelige» og lykkebringende empiriske konge i sin alminnelighet i de gammelorientalske religioner. Grunnen til sistnevnte språkbruk er at »Messias» (gresk omskrivning av hebr. [ham-]maschi'ach, aram. meschi'cha, »den salvede», egtl. »Jahves salvede») oppr. er israelittenes titel på den regjerende konge, altså et sakralt-politisk begrep. Kongen er utvalgt av Jahve — ved tilhörigheten til Davids ætt og ved stadfestende orakler —, adoptert av ham som hans »sönn», eller underfullt virket allerede i morsliv (Jes. 7, 9:1 ff.), og innsatt ved salvingen. Denne forrettes av prest eller tempelprofet på det hellige sted, og er en sakramental akt, som gir kongen overmenneskelig, »guddommelig» (sml. Salme 45: 7) utrustning (»Jahves ånd»): velsignelse som strömmer ut til land og folk og sikrer fruktbarhet og velferd (»fred», schalo'm), lykkeevne, seierskraft, visdom, »gudskjennskap» og gudsfrykt, styre- og dommerevne; med ett ord: »retthet» og »rettskaffenhet», d. e. evnen til å hevde seg og sitt folk, skaffe det »frelse» = gode, rommelige kår innenfor den plass i solen som tilkommer det som Jahves utvalgte paktsfolk. Oraklene (Salme 2, 110) og velsignelsesordene ved innsettelsen (Salme 72) framhever også vilkårene: at han holder 1010