Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Menneskesönnen
- Messe
- Messebog
- Messias
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
som menneskeslektens mål og fullendelse
uttrykkes. Den paradoksi som allerede lå i at
han som er »skjult» hos Gud og engang skal
»komme tilsyne» i Guds fullmakt og
myndighet, heter »Mennesket», trær enda
skarpere fram hos Jesus så å si i omvendt
rekkefölge: han som nu vandrer om som et ringe
menneske, som »ikke har det han kan helde
hodet til», han er tillike den som gudsrikets
underkrefter er virksomme i, og som skal
åpenbares som M. i guddommelig herlighet
og fullmakt. Både Joh.-ev. og Paulus — som
ikke brukker uttrykket M., men som likevel
röper et visst kjennskap til ideen — antyder
et M.s ringhet er en fölge av at M. har
fornedret sig selv, skjult, gitt avkall på sin
himmelske herlighet, som han en gang skal
åpenbares i. Men like underlig for
menneskeöyne er det at han som sier at han er M.,
ikke i förste rekke er dommeren, men
forkynneren og formidleren av Guds
syndstilgivende nåde, som er kommet for å »lete opp
og frelse det fortapte». Også dette er et nytt
drag i M.s bilde. Men sitt dypeste innhold
fikk ideen da Jesus kombinerte den med
tanken om den lidende og sonende »Herrens
tjener»*: M. skal forkastes og lide og dö og
oppstå og så komme i herlighet med
himmelens skyer. Det er en tanke som er
fremmed for den jödiske M.s-idé. Den har neppe
fra først av ligget i Jesu forestillinger om M.
Vi må tenke oss det slik at det var
motgangen og lidelsen som viste ham at M.
»efter skriftene» skulde lide og dö. Derved
er det jödiske Messias-begrep blitt löftet opp
på et helt annet plan. Messias er blitt
erstattet med en ny forlöser og frelsesmidler:
»Mennesket» som kommer fra Gud for som
tjener å lide og dö og oppstå for å frelse
menneskene fra syndens og Satans og
dödens vold. For Jesus blev den vanlige jödiske
Messiasidé den Satans fristelse som han
måtte vise fra seg (Mark. 8:27—33 m.
parall.).
Se også Jesus Kristus, Messias.
Litt.: W. Bousset, Hauptprobleme der Gnosis
(Göttingen 1907); dens., Die Religion des
Judentums im späthellenistischen Zeitalter (3. ed. hrsg.
v. H. Gressmann, Tübingen 1926); A. v. Gall,
BAZILEIA TOY OEOY (Heidelberg 1926); C. H.
1009
MESSIAS
Kraeling, Anthropos and Son of Man (New York
1927); R. Otto, Reich Gottes und Menschensohn
(2. ed. München 1940); N. Johansson, De
urkristna föreställningarna om Människosonen och
vår Kristustro (i Svensk teol. kvartalskr. 1945);
E. Sjöberg, Der Menschensohn im äthiopischen
Henochbuch (Lund 1946); S. Mowinckel, Han
som kommer (Khvn 1951). S. M.
MESSE, se Högmässa.
MESSEBOG, se Mässbok.
MESSIAS er jödedommens og
kristendommens navn på kongen* i det esk jatol1o
giske gudsrike (jfr. Eskatologi, Guds rike).
I overfört mening blir ordet stundom brukt
som en almen betegnelse på en forventet
eskjatologisk frelser og herskerskikkelse i
andre religioner, som Saoshyant i persisk
religion, El mahdi i Islam; misvisende er
bruken om den mer eller mindre
»guddommelige» og lykkebringende empiriske konge
i sin alminnelighet i de gammelorientalske
religioner.
Grunnen til sistnevnte språkbruk er at
»Messias» (gresk omskrivning av hebr.
[ham-]maschi'ach, aram. meschi'cha, »den
salvede», egtl. »Jahves salvede») oppr. er
israelittenes titel på den regjerende
konge, altså et sakralt-politisk
begrep. Kongen er utvalgt av Jahve — ved
tilhörigheten til Davids ætt og ved
stadfestende orakler —, adoptert av ham som hans
»sönn», eller underfullt virket allerede i
morsliv (Jes. 7, 9:1 ff.), og innsatt ved
salvingen. Denne forrettes av prest eller
tempelprofet på det hellige sted, og er en
sakramental akt, som gir kongen
overmenneskelig, »guddommelig» (sml. Salme 45: 7)
utrustning (»Jahves ånd»): velsignelse som
strömmer ut til land og folk og sikrer
fruktbarhet og velferd (»fred», schalo'm),
lykkeevne, seierskraft, visdom, »gudskjennskap»
og gudsfrykt, styre- og dommerevne; med
ett ord: »retthet» og »rettskaffenhet», d. e.
evnen til å hevde seg og sitt folk, skaffe det
»frelse» = gode, rommelige kår innenfor den
plass i solen som tilkommer det som Jahves
utvalgte paktsfolk. Oraklene (Salme 2, 110)
og velsignelsesordene ved innsettelsen (Salme
72) framhever også vilkårene: at han holder
1010
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Wed Dec 3 01:42:28 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ntu/2/0519.html