MESSIAS seg til Jahves bud og holder religion, rett og moral oppe i folket (Salme 89:20 ff., 132); til det forplikter han seg ved innsettelsen (Salme 101). — Kongen er den selvskrevne mellommann mellom Gud og folk, den kanal som velsignelsen strömmer gjennom fra Jahve til folket, prest og forrettende kultusleder ved höytidene. Er kongen »rett», går det folket godt, svikter han Jahve, styrter han folket i ulykke. Dette Israels kongeideal trær fram særlig i »kongesalmene». Det er en særisraelittisk utformning av det mer eller mindre felles gammelorientalske kongeideal, som Israel har overtatt sammen med kongedömmet som institusjon etter direkte kanaaneisk forbillede (1. Sam. 8 f.). Men i Israel er det blitt sterkere medbestemt av det gammelhebraiske patriarkalske hövdingeideal og skiller seg fra det almenorientalske ved at kongens guddommelighet — som i Egypt var bokstavelig fysisk-metafysisk ment og også i Babylonia kunne före til direkte deifisering, bl.a. gjennom kongens rolle som modergudinnens partner — i Israel er blitt sterkt avdempet. I kultusen er kongen ikke ì förste rekke guddommens representant, men menighetens. Likeså betones kongeidealets etiske sider langt mer bevisst, både i salmediktningen og av profetene (sml. Jer. 22: 13 ff.). »M.» er i G.T. — hvor ordet aldri forekommer som terminus — den framtidige ideale konge av Davids* ætt som man ventet i og med gjen reisningen av folket og Davidsriket, en tro som kom opp etter rikets fall i 587, fra Deuterojesaja av (sml. Jes. 55: 3b—5). Til et gjenreist rike hörer en konge (sml. Hos. 3:4); men én forutsetning for at håpet om gjenreisningen i stigende grad samlet seg om kongens person, ligger i at det höyspente kongeideal i seg selv inneholder en strakthet mot framtiden: hver gang kongen ikke svarte til idealet, rettet tanken seg mot den neste kongen; når en kongesönn ble födt, ventet man at han skulle virkeliggjöre idealet (Jes. 9: 1 ff). »M.» i G. T. er således ingen bestemt enkeltperson, men uttrykk for Davidsættens gjenreisning som kongeætt. Han er en dennesidig skikkel- 1011 se, et menneske av kjött og blod. I det gjenreiste rike skal kongen (»David», »Davidssönnen», »den rettmessige, d.e. legitime, spire», »Spiren») — og hans etterkommere — styre folket som den egentlige konges, Jahves, stedfortreder, i overensstemmelse med kongeidealet og med alle de velsignelsesrike fölger som en rett konges styre skal ha: fred, velferd, rettferd, herredömme over de andre folk — Jahves rike er et universelt rike. Under disse omstendigheter löftes idealet og M.-skikkelsen opp til stadig större overmenneskelige dimensjoner, og kan skildres med sterke mytiske innslag i billedet (underfull födsel; paradiskonge) — noe som for Övrig også gjaldt den empiriske konge (Salme 110). Derimot er det ytterst sjelden, om overhodet, at han kommer i betraktning som den egentlige utfrier fra fremmedåket og oppretter av riket; det gjör Jahve selv ved sin underfulle siste »tilsynekomst». Senjödedommens framtidshåp er karakterisert ved at det — vel delvis som fölge av persisk påvirkning —i stigende grad blir en virkelig eskjatologi, en bevisst forestilling om en ny, mer eller mindre transcendent fattet, verdensorden, en »kommende verdensalder» (æœon) ved »dagenes (el. ’denne verdensalders’) ende». Men ved siden herav lever også den eldre jordisk-politiske forestilling om Israels gjenreisning og verdensherredömme, tenkt i dennesidige kategorier. Som regel er de to forestillingskompleksene mer eller mindre blandet inn i hverandre. Dette preger også forestillingene om M. Man kan tale om to M.-typer, som imidlertid oftest er mer eller mindre blandet i hverandre: et jordisk-nasjonalt og et overjordiskuniverselt M.-billede. Det förste hörer til i konservative, mot utenverdenen mer avstengte kretser og i de brede lag, og trær særlig sterkt fram i politiske urotider; det annet levde mer i de apokalyptiske kretser, som var preget av den nye eskjatologi og som står bakom den apokryfe og apokalyptiske litteratur. Dennasjonale M. er som för en menneskelig Davidsætling. Ved siden derav finner man stundom forestillingen om en M. av Levis ætt, formodentlig oppkommet i makka- 1012