NORSK-AMERIKANSKE KIRKESAMFUNN kirkebusser har ikke hatt større betydning for å fremme kirkesøkningen. Denne er best på landet nordpå, vestpå og langs Sørlandets kyst. Radiogudstjenestene har dels virket som en følbar konkurrent til den lokale menighetsgudstjeneste, dels gitt kirken en ny og tidligere utenkbar mulighet for å nå folket med evangeliet, idet man regner med at henimot 1 million lyttere hver søndag hører gudstjenesten i radio. Praktisk talt alle foreldre i statskirken lar sine barn døpe, og ikke-kristen begravelse er overmåte sjelden. På landet går alle unge til konfirmasjonsforberedelse og blir konfirmert, i byene langt de fleste. Derimot er deltagelsen i konfirmantaltergangen mange steder liten, særlig i strøk hvor pietismens skille mellom bevisste kristne og andre er sterkt markert (Agder). I de to nordligste bispedømmene deltar nesten alle konfirmantene i altergangen. Antall ekteskap stiftet ved borgerlig vigsel er på enkelte steder stort (i Oslo bispedømme i 1950 henimot 30 %, i Hamar og nordpå mellom 6 og 7 %). De siste årtier har vært preget av en betraktelig økning av deltagelsen i nattverden. I byene er høymesse med nattverd blitt den normale søndagsgudstjeneste. På landet er nattverd en gang i måneden alminnelig, på enkelte steder sjeldnere. Statistikk over kommunikanter fins bare i form av oppgaver over antall kommunioner, hvor man må være klar over at de aller fleste kommunikanter går til alters flere ganger i året. Tallet 572.318 kommunioner i 1950 betyr såleledes antagelig at 80—90.000 altergjester med større eller mindre frekvens har mottatt nattverden i løpet av året. I de fleste menigheter finnes et stort antall kristelige foreninger, hvorav mange er lokale underavdelinger av de landsomfattende organisasjoner. De fleste ønsker prestens medvirkning, noen av dem dog kun dersom han i dogmatisk oppfatning og kirkesyn holder mål. Foreningene gjør et ofte imponerende arbeid for misjonen og andre spesielle oppgaver, men utgjør et lukket miljø med små ekspansjonsmuligheter. Forsøk på å nå ut over dette miljø og de faste kirkegjengeres krets er gjort ved nye ar- 1259 beidsformer som mannsmøter uten foreningsdannelse, bedriftsandakter, andakter i forbindelse med idrettsstevner, påskegudstjenester på fjellet for skiløpere o.s.v. Et nytt innslag er at flere bispedømmeråd etter krigen har begynt å utgi årbøker for bispedømmene, og at etter initiativ av bispemøtet en »ÄÅrbok for den norske kirke» har begynt å utkomme fra 1952 av. Folkeskolens undervisning i kristendom er, tross det nå reduserte timetall (2 t. i uken), av grunnleggende betydning for kirkens arbeid. Framhaldsskolen har religionsundervisning bare når så bestemmes av det lokale skolestyre. I den høyere skole er kristendomskunnskap eksamensfag for elever som tilhører statskirken, men med et minimum av timetall i undervisningsplanen. Se også artikler om de forskellige bispedømmer og Nordens kyrkogeografi. Litt.: Den norske kirke 1930 (Oslo 1930); Ekklesia, eine Sammlung von Selbstdarstellungen der christlichen Kirchen, h. 6 (Leipzig 1936). Til 1: A. C. Bang, Den norske kirkes historie (Kristiania 1912; foreldet og lite tilfredsstillende); I. Welle, Norges kirkehistorie (Oslo 1948; populær); P. G. Lindhardt, Den nordiske kirkes historie (Khvn 1945); R. Keyser, Den norske kirkes historie under katholicismen 1—2 (Christiania 1856—58; fremdeles uovertruffen); Det norske folks liv og historie 1—11 (Oslo 1930— 38); E. Molland, Fra Hans Nielsen Hauge til Eivind Berggrav (Oslo 1951); J. Lavik, Spenningen i norsk kirkeliv (Oslo 1946); Årsoversikter i Svenska kyrkans årsbok (fra 1921 av). Til 2 og 3: The Lutheran Churches of the world 1952 (Genève 1952); Norges offisielle statistikk XI. 153, Folketellingen 1950, h. 7 (Oslo 1954); K. Hansson, Norsk kirkerett (Oslo 1935); dens., Stat og kirke (Bergen 1945); F. Castberg, Statsreligion og kirkestyre (Oslo 1953); E. Molland, Statskirke og Jesu Kristi kirke (Oslo 1954); S. Tschudi, Norsk kirke i dag (Oslo 1945); Den kristne arbeidsfront i Norge, red. av D. Munkejord (Oslo 1938; oversikt over organisasjonene); Norvegia Sacra 1—20, 1921—1940 (Oslo 1921— 50); Årbok for den norske kirke 1952 ff. E.M. NORSK-AMERIKANSKE KIRKESAMFUNN. De kirkelige forhold blant de norske i Amerika var tidlig preget av kirkelig og dogmatisk strid og splittelse, under innflytelse av impulser fra Norge og fra lutherske 1260