NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND Evangelical Lutheran Church — 46.754 medlemmer, dansk bakgrunn, og Lutheran Free Church) forhandler idag om en organisk union. Dogmatisk enighet er oppnådd og nå er man gått i gang med de praktiske spørsmål. Man regner med å kunne forene disse samfunn i løbet av de nærmeste få år. The Lutheran Free Church, stiftet 1897, omfatter (1952) 63.613 medlemmer, 237 prester, og 354 menigheter. Hovedprinsippet i kirkeforfatningen er at enhver menighet beholder sin selvstendighet. Kirkens årlige møte er kun rådgivende. Stor vekt legges på personlig kristendom, og liturgien er enkel. Kirken understøtter et teologisk seminar, to høiskole1ı, et barnehjem, og 3 gamlehjem, samt et hospital. Ytre misjon drives på felter i Madagaskar, Kina og Japan. Forlag: The Messenger Press (Minneapolis), organ: »The Lutheran Messenger». The Norwegian Synod, tilknyttet Synodical Conference (dominert av den tyske Missouri Synod) teller ca. 10.000 medlemmer, med 60 prester og 65 menigheter. Synoden er ytterst konservativ både i kirkelig og dogmatisk henseende, og anerkjenner utelukkende den såkalte »Første form» i læren om nådevalget. Samfunnet har hovedkvarter i Mankato, Minn. The Evangelical Lutheran Church, Eielsen Synod, brøt med Hauge’s Synod i 1876. I 1952 har den 1.530 døpte medlemmer, 5 prester, og 12 menigheter. Den er ytterst lavkirkelig og forlanger bevis for omvendelse før en blir opptatt som medlem. The Church of the Lutheran Brethren of America er også ytterst lavkirkelig og legger vekt på en bevisst omvendelsesopplevelse, enkelhet i gudstjenesten, og på lekmannsvirksomhet. I 1952 teller den 3.693 medlemmer, 54 prester, og 53 menigheter, og driver misjon på felter i Kina, Japan og Fransk Sudan. Samfunnet eier egen presteskole og et gamlehjem. Av ikke lutherske samfunn kan nevnes følgende: The Norwegian-Danish M ethodists, som hadde ca. 100 menigheter i 1939, The Evangelical Free Church (kongregationalister), 60 menigheter, og The Norwegian Baptist 1263 Conference of America, 90 menigheter. Litt.: J. Dietrichson, Reise blandt de norske emigranter ... (Stavanger 1846; ensidig; H. Preus, Syv foredrag over de kirkelige forholde blandt de norske i Amerika (Christiania 1867; ensidig); Thoralv Klaveness, Det norske Amerika (Kristiania 1904; kritisk); J. Bergh, Den norsklutherske kirkes historie i Amerika (Minneapolis 1914; saklig standardverk); O. Norlie, Norsk lutherske menigheter i Amerika (Minneapolis 1918; detaljert); dens., History of the Norwegian people in America (Minneapolis 1925; populær); J. M. Rohne, Norwegian American Lutheranism up to 1872 (New York 1926; saklig); C. C. Qualey, Norwegian settlement in the United States (Northfield, Minn. 1938; bibliogr.) ; P. Stiansen, History of the Norwegian baptists in America (Wheaton, Ill. 1939; populær); 7. Blegen, Norwegian migration to America. The American transition (Northfield 1940; vitenskapelig); ŁL. N. Bergmann, Americans from Norway (New York 1950; kritisk); The Lutheran Churches of the world, ed. by A. Wentz (Geneva 1952); Lutheran yearbook of the ELC, utg. av 7T. Solem (Minneapolis 1952); Annual report of the ELC, utg. av R. Olson (Minneapolis 1952). H.E. K. NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND. Interessen for norsk misjon i China tok til å vakna ved midten av 1880-talet, delvis på grunn av kontakt med den britiske China Inland Mission. Eit møte i Bergen oktober 1890 med representantar frå fleire landsluter gjorde vedtak om å skipa ein sjølvstendig norsk Chinamisjon på luthersk grunn, og valde ei nemnd til det førebuande (sv. förberedande) arbeid. Våren 1891 kom den konstituerande generalforsamling i stand i Bergen med utsendingar frå Vestlandet og Sørlandet. Organisasjonen tok namnet D et norske lutherske Kinamis]jon sforbund. Dei første misjonærane reiste ut hausten 1891, og i 1894 kom det i gang fast arbeid i provinsen Hupeh med sentrum i byen Laohokow. Ti år seinare vart det og tatt opp arbeid i granne-provinsen Honan. I 1896 vart den første kinesar døypt. Framgangen dei første åra var ikkje stor. Ein misjonsskole til utdaning av misjonærar vart reist 1898 på Framnes i Hardanger. Ingen av misjonærane hadde norsk presteordinasjon, slik som tidlegare norske luther- 1264