OFFER 0. som guddommens mat er »skuebrödene», som med visse mellomrom ble lagt fram på bordet »foran J.s åsyn». Brenn-o. er »til velbehagelig duft i Jahves nese». — I hístorisk tid er disse tankene etter hvert falt bort; Jahve har all makt og velsignelse i seg selv. Men enda den forholdsvis sene salme 50 finner det nödvendig å framheve at Jahve ikke trenger noen mat av okser og bukker. O.-gaven blir mer og mer en ærefull hyldest; »gilde-o.» blir til et »lovp risnings-0.». Brenn-o., som lettest kan symboliseres slik, trengte måltids-o. tilbake; det daglige morgen- og senere også kvelds-o. i Jerusalem var et brenn-o., som ble brent helt på alteret (»hel1.-o0.»). O. var en påbudt regelmessig del av festkultusen, men også av de kasuelle fester, som seiersfester eller bots- og bededager. Men der fantes også mer private o. I nöd og fare kunne man love å gi et (slakt- og gilde-)o., (»löfte-0.») som takk og hyldest for hjelp; et slikt »frivillig-o0.» kunne man også gi uten at det var lovet på forhånd. — Også G.T. kjenner tanken om at o. har en sonende virkning som kan rense bort urenhet og sykdom, »avsyndings-o.» (alm. oversatt »synd-o.»). I stigende grad ble det sett fra det moralske synspunkt: o. »soner» synden og tar bort dens ulykkelige fölger. Det kunne tenkes mer »magisk»: »kraften» i blodet tar bort urenheten og læker svakheten; eller: synd og urenhet ble overfört på »offerdyret», som f.eks. tar den med seg ut i örkenen = urenhetslandet — som tilfelle var med »syndebukken». Men o. kunne også sees som en ydmyk hyllest- og soningsgave, som stemte Jahve nådig og fikk ham til å tilgi (»ta bort», »dekke») synden og rense urenheten. O. blir et böte-o.» (alım. overs. »skyld-o.»), en bot til Jahve, likesom man i rettslivet soner et brott mot en mann ved å gi ham en »bot». Det dypeste motiv til o. er önsket om å gi noe, ut fra trangen til forbindelse med guddommen. Vekten kom i G. T. mer og mer til å ligge på det sinnelag som o. skulle være uttrykk for: det botferdige sönderknuste og ydmyke hjerte eller det takknemmelige jublende sinn: »Hvordan skal jeg lönne Jahve 1339 for hans velgjerninger mot meg!» Ut fra denne tankegang nevner Salmene gang på gang klage- eller takkesalmen som det verdifulleste ved o.-handlingen, eller som det egent]. o. — Men o. kan også stivne i form og beregning: jo rikeligere o., desto större visshet om Guds velbehag og lönn. Rikelig O.-kultus blir bevis på et fromt folk. Derfor möter vi hos profetene den heftigste rea ksjon mot o., fordi det ble til fortrengsel for virkelig fromhet og moral. Det egentlige o. er mennesket selv i lydig og tillitsfull tjeneste for Jahve. Klarest trær det fram i Mi. 6:6—8: »hva annet krever Gud av deg enn å gjöre rett og vise paktsgodhet og ferdes ydmykt med din Gud.» O.-kultus uten menighetstukt er verdilös (Salme 50). — I Jes. 33 möter vi stedfortredertanken i åndeliggjort skikkelse: »Herrens tjener» ofrer frivillig sit liy i tjenesten som et »skyld-o.», »forat Herrens plan skulle lykkes ved ham». Jödedommen legger særlig vekt på tanken om o. som soningsmidler som Jahve har innstiftet forat menigheten og de enkelte kan få sin synd sonet og tilgitt. Den gamle formel om »den velbehagelig duft» blir uttrykk for at Jahve ser med velbehag på den lydighetshandling o. er. Ofre skal man fordi det er påbudt i Guds lov, sier Sirak. Litt.: A. Loisy, Essay historique sur le sacrifice (Paris 1920); G. van der Leeuw, Phänomenologie der Religion (Tübingen 1933; s. 327 ff., jfr. »Sachregister», ordet »Opfer»); S. Mowinckel, Religion og kultus (Oslo 1950; s. 88 ff.). S. M. N.T. Den ovan tecknade religionshistoriska och gammaltestamentliga bakgrunden framträder tydligt också i N. T., vilket inte minst röjer sig i terminologien. De vanligaste ifrågakommande orden äro $úsw, slakta, offra, Vuotaa, slakt, slaktoffer, offer, pocęépey, bära fram, offra, och det härav härledda T pOCpOpA, frambärande, det framburna, samt dGpoy, gåva, vartill komma flera mer speciella uttryck och omskrivningar. I fyra olika sammanhang talas det om o.: 1) om o., som frambäras enligt G. T.-lig ordning, 2) om hedniska o., 3) om Kristi offerdöd, 4) om de kristnas »andliga o.». 1. I N.T. omtalas en eller annan g gang nästan alla de o., som nämnas i G n T., o 1340