Denna utveckling kan åtminstone i viss mån betraktas som resultatet av de senare årens arkeologiska fynd. Icke så, att dessa skulle ha bevisat p:s historiska tillförlitlighet, vilket ibland påståtts. Så är långt ifrån fallet. Utgrävningarna ha icke bragt i dagen någon källa som på någon punkt bekräftar de händelser som omtalas i p. eller som ens omnämner patriarkerna. Däremot har det visat sig, att den sociala, kulturella och i någon mån politiska bakgrund som skymtar i p. tämligen väl stämmer med vad nya arkeologiska fynd lärt oss känna angående förhållandena under den mellersta bronsåldern, spec. perioden 1800—1500 f.Kr. Litt.: A. Alt, Der Gott der Väter (Stuttgart 1929); H. S. Nyberg, Studien zur Religionskampf im Alten Testament (i Archiv für Religionswissenschaft 35, 1938); R. de Vaux, Les patriarches hébreux et les découvertes modernes (Revue biblique 1946—49); H. H. Rowley, Recent discovery and the Patriarchal age (Bulletin of the John Rylands library 32:1, Manchester 1949); M. Noth, Geschichte Israels (Göttingen 1950); Joh. Lindblom, Israels religion i gammaltestamentlig tid (2 ed. Sthm 1953). G. G. PATRISTIKK og patrologi brukes nå vanlig synonymt som betegnelse på den vitenskap som beskjeftiger seg med den oldkirkelige litteratur og dens tankeverden. Begge betegnelser skyldes lutherske teologer, men er blitt alment akseptert. Theologia patristica var opprinnelig en fremstilling av kirkefedrenes lære (til forskjell fra theologia biblica, speculativa o.s.v.) under systematisk synspunkt uten interesse for en historisk utvikling. P. i denne mening utviklet seg i det 18. årh. til dogmehistorie* og dyrkes siden ikke i den gamle form. Patrologia skyldes visstnok Johann Gerhard (titel på posthumt verk 1653) og er blitt det tradisjonelle navn på fagområdet i boktitler og navn på lærestoler. Faget skulle etter sitt navn egentlig bare behandle kirkefedrenes* biografi, skrifter og lære. Men det har aldri vært fattet så eksklusivt, idet man stadig har inkludert også omstridte forfattere og endog heretikere. Både i protestantisk og katolsk forskning er det alment anerkjent at faget er oldkirkelig litteraturhistorie i videste mening. 2 33 PATRISTIKK Hieronymus leverte den første kristne litteraturhistorie i sin »De viris illustribus» (392). De få forsøk i middelalderen på å fortsette hans verk er uten betydning. Renessansens interesse for antikken, oppfinnelsen av boktrykkerkunsten og reformasjonens interesse for å finne festes veritatis (»sannhetsvitner») i oldkirken, skapte forutsetninger for oppkomsten av p. I det 16. årh. utkom en stor mengde utgaver av oldkirkelige tekster. Banebrytende var Erasmus, Beatus Rhenanus og Oecolampadius. P. opplevde en blomstring i det 17. og 18. årh. Nå tok romersk-katolske lærde ledelsen. Særlig fortjeneste har den franske Maurinerkongregasjon innenfor Bendiktinerordenen innlagt seg ved tekstutgaver (Mabillon, Ruinart, Massuet, Le Nourry, de la Rue, Montfaucon). En helhetsfremstilling gav Du Pin i »Nouvelle bibliothèque des auteurs ecclésiastiques» (47 bind, 1686—1711, satt på index 1757). Anglikanere (Cave, Usher, Grabe, Pearson, Dodwell) og reformerte (Daillé) leverte verdifulle undersøkelser. Først i slutten av det 19. årh. kom en liknende blomstring med tekstutgaver og monografier. De beste sammenfattende fremstillinger på tysk: A. Harnack, Geschichte der altchristlichen Literatur bis auf Eusebius 1—2 (Leipzig 1893—1904) ; G. Krüger, Geschichte der altchristlichen Literatur in den ersten drei Jahrhunderten (2. ed. Freiburg i. Br. 1895); O. Bardenhewer, Geschichte der altkirchlichen Literatur 1—5 (Freiburg i. Br. 1912 —832); B. Altaner, Patrologie (2. ed. Freiburg i. Br. 1950). På fransk er foruten en »Précis de patrologie» av J. Tixéront (4. ed. 1920) å nevne P. de Labriolle, Histoire de la littérature latine chrétienne 1—2 (3. ed. Paris 1947) og A. Puech, Histoire de la littérature grecque chrétienne 1—3 (Paris 1928 —30), Fr. Ueberweg, Grundriss der Geschichte der Philosophie 2, Die patristische und scholastische Philosophie, 11. ed. utg. av B. Geyer (Berlin 1928). Den første store fremstilling på engelsk er under utgivelse av tysk-amerikaneren J. Quasten ({»Patrology», 1951—, hittil 2 bd.). Litt.: G. Krüger, art. Patristik (i Realencyklopädie für prot. Theol. u. Kirche 15, 3. ed. Leipzig 34