E Litt.: W. Rothe, Det danske kirkeaar (3. ed. (Khvn 1858); G. Lindberg, Kyrkans heliga år (Sthm 1937). H.F. PINSEBEVEGELSEN er en ekstatisk vekkelsesbevegelse som ble til på en interkonfesjonell bibelskole i Topeka, Kansas i januar 1901. P. gikk ut fra den amerikanske Holiness movement, som har sin rot i primitiv pionertidskristendom. Holiness movement rendyrket den emosjonelle leirmoøtereligiøsitet, og gjenopplivet den tidligmetodistiske lære om fullstendig helliggjørelse, »den annen velsignelse», eller ån d sdåpen. — P. aksentuerer ytterligere dette trosledd og krever at åndsdåpen skal manifesteres ved tungetale. I begynnelsen ble tungetalen gjerne oppfattet som overnaturlig tale på et språk som var ukjent for tungetaleren, og tungetalen såes dermed som sansbart bevis på kristendommens sannhet. Sitt gjennombrudd fikk p. 9. april 1906 i Los Angeles. Påvirket av meldinger om vekkelsen i Wales 1904—05 hadde en Holinesskrets i Los Angeles tilkalt negerpredikanten W. J. Seymour. Dennes forkynnelse virket sterkt suggererende, og p. bredte seg raskt, særlig i negerkretser. Jordskjelvkatastrofen i San Fransisco i april 1906 og sensasjonsmeldinger i pressen øket p.s fremgang. Høsten 1906 hadde p. ca. 13.000 tilhengere i U.S.A. og Canada. Noen som gjennom tungetale mente å ha fått gaven til å tale fremmede språk, dro til misjonsmarken. Denne virksomhet fikk liten betydning for de innfødte, men p. ble på den måten overført til misjonærer i China, India og Afrika i 1906—07. Også til Europa kom p. i 1906. P.s apostel i Europa var den engelsk-norske metodistprest Thomas Ball Barratt (1862 —1940), som i New York i 1906 kom i kontakt med p., og opplevde en åndsdåp hvorunder han mente å ha talt 8 for ham ukjente språk. Barratt ble hovedredskapet til å bringe p. til Norge, Sverige, Danmark, England og Finnland. Hans disipler brakte p. til Tyskland og Sveits. Norge. Barratt kom til Oslo i des. 1906, og p. ble her som ellers førstesidestoff i pressen. Mest inngang fikk p. blant frireligiøse, 69 PINSEBEVEGELSEN især hos Erik Andersen Nordquelles »frie venner», en radikal utløper av Det norske Misjonsforbund. Som leder avy »Kristiania Bymission» var Barratt relativt uavhengig av Metodistkirken og hadde fra før personlige tilhengere. Dette ga p. en god start. Barratt overtok Bymissionens organ, senere p.s hovedorgan i Norge (»Korsets Seier»). Han måtte slutte som metodistprest i 1907, og meldte seg ut av Metodistkirken etter sin gjendåp i 1913. P.s første menigheter ble ordnet i Skien og Larvik i 1908. Barratts menighet, Filadelfia, ble dannet i 1916. Det er over 300 pinsemenigheter i Norge med over 35.000 medlemmer (1951). P. er Norges største dissentergruppe og har i 1952 150 misjonærer. Også til Sverige kom p. i 1906 (Skövde), men slo først igjennom ved Barratts besøk ì 1907. P. trengte især inn i baptistsamfunnet, og den første baptistpinsemenighet, Filadelfia, ble dannet i Stockholm 1910. I 1913 ble Filadelfia utelukket fra baptistsamfunnet og p. ble selvstendig dissentergruppe. I 1911 fikk Filadelfia som forstander Lewi Pethrus (f. 1884), p.s fremragende leder i Sverige. Filadelfia-forsamlingens medlemstall var i 1911 ca. 70 og i 1951 ca. 6.500. Dens kirke rommer ca. 4.000. P. har ca. 620 menigheter i Sverige med ca. 90.000 medlemmer (1951). P.s hovedorgan i Sverige er fra 1915 »Evangelii Härold». Fra 1945 utgir svensk p. sin egen dagsavis, »Dagen». Ikke i noe land er p. prosentvis så sterk som i Sverige. Svensk p. har hatt meget å si for finsk og dansk p. Den har 375 misjonærer. Forfatteren Sven Lidman (f. 1882) er pinsevenn fra 1921. I Danmark slo p. rot ved Barratts besøk i 1907 og 08. Den store skuespillerinne Anna Larssens (senere fru Bjørner f. 1875) overgang til p. i 1908 vakte stor oppsikt. Hun og hennes man, Sigurd B., har stått som ledere i dansk p. I 1915 ble en pinsemenighet dannet i København. Den ble delt i 1919. Siden fulgte en rekke splittelser. Fra 1924 tilhørte mange danske pinsevenner Den apostolske kirke, Wales. De vel 2.000 (1950) medlemmer av denne kirke regnes egentlig ikke til p. I Danmark har p. 34 menigheter med ca. 70