nelse for både pastorer og ansette menighetsmedlemmer valgt for livstid til å forestå administrative og disiplinære oppgaver, altså medlemmer av menighetsrådet. Det skjelnes da mellom feaching elders, pastorer, og ruling elders, menighetsrådsmedlemmer, stundom kalt /ay elders. Distinksjonen foreligger klart utformet i Westminster-synodens »Form of Church Government» (1645), med Rom. 12:8 og 1 Kor. 12: 28 som motivering. Da ministers ordineres av presbyters, uten medvirkning av lay elders, finnes der mulighet for en »høykirkelig» p. som understreker presbyterens selvstendighet overfor de »eldste», og en »lavkirkelig» p. som gjør ham til den avy de eldste som på grunn av sin utdannelse og skikkethet av dem er blitt betrodd en oppgave som i grunnen tilhører dem alle. Vanligvis står han dog ikke til ansvar for sin embetsførsel overfor sin egen menighets lay elders, men overfor de høyere kirkelige instanser. Et vesentlig punkt i p. er alle embetsin- nehaveres jevnbyrdighet. En minister som ` presiderer i de høyere råd og synoder, er kun primus inter pares, valgt av sine likemenn for en bestemt tid. Til forskjell fra kongregasjonalismen* vil p. ikke gjøre den enkelte menighet autonom, men underordner den under større administrative enheter, ledet av råd valgt av menighetene selv. Hver menighet velger selv sine »eldste». Teoretisk skal den også velge sin prest, men valget må approberes av den høyere kirkelige instans, eller i de tilfelle der p. har vært forbundet med statskirkelighet, av staten. Etter reformert oppfatning bør dog menigheten i hvert fall ha rett til å refusere en pastor den selv ikke ønsker, et prinsipp som har fremkalt store konflikter i Skottlands kirkehistorie. I p.s klassiske land Skottland har hver menighet sitt menighetsråd, kirk-session, hvor lekmennene er i majoritet. De større administrative enheter, svarende til prostier, styres av et presbytery bestående av en lekmann fra hver menighet og alle distriktets prester. Enheter som motsvarer stift, styres av en synod, og hele landskirken har 145 PRESBYTERIANISME som sitt lovgivende og høyeste administrative organ nasjonalsynoden, the General Assembly. Alle medlemmer av denne er valgte representanter for de lavere råd (i Skottland valgt av the presbyteries). Systemet kunne ikke gjennomføres i Calvins Genève på grunn av forbindelsen mellom kirke og stat, derimot i den franske reformerte kirke (nasjonalsynoden 1559). I Skottland ble en ennu uutviklet p. innført av Parlamentet ved dets vedtagelse av »Book of Discipline» 1560. Gjeninnførelse av episkopatet i modifisert form 1572 medførte en heftig reaksjon, og i »Second Book of Discipline» (vedtatt 1581) var derfor p. mere markert og nå også begrunnet ut fra N. T. Da bispeembetet var blitt innført av Jakob I i 1610, og den anglikanske liturgi i 1638 skulle påtvinges den skotske kirke, gjorde skottene en oppstand som utløste den engelske borgerkrig. Skottene ytet her de engelske puritanere sin våpenhjelp under forutsetning av at p. skulle innføres også i England. Det engelske parlament innkalte 1643 en forsamling av teologer, kalt Westminster Assembly, som både formulerte ett av calvinismens betydningsfulleste læredokumenter og den ovennevnte »Form of Church Government», p.s klassiske dokument. P. ble dog ikke innført i England, da kongregasjonalismen var Cromwells ideal. I 1660 ble den anglikanske episkopalisme gjeninnført i England, fra 1662 også i Skottland, og nå kom en trengselstid for de standhaftige presbyterianere som gjennom forfølgelsen ble enda mer befestet i sin p. Fra 1689 (revolusjonen) har p. vært Skottlands kirkeforfatning. Forbindelsen mellom kirke og stat, og ganske særlig patronatsretten, gjeninnført 1712, gjorde en konsekvent p. umulig. Dette fremkalte konflikter og skismaer. Frikirkedannelser av denne grunn oppstod 1733, 1761 og i stor målestokk 1843. Om disse kirker og deres gjenforeninger, se Skottland. De skotske frikirker og den skotske nasjonalkirke representerer i dag den konsekvent gjennomførte p. Alle reformerte kirker har forfatninger av presbyteriansk type, som imidlertid ikke lenger er å finne bare i de calvinske kirker. 146