. disse eldste kristne pasjonsspill går linjen videre til de store m y s terier, som kanskje opprinnelig har hett ministeria sacra (hellige handlinger). Mysteriene hentet først og fremst sine motiver fra Bibelen. Jesu liv, død og oppstandelse var grunnrepertoaret. Senere dramatiserte man også de apokryfiske skrifters fortellinger, helgenlegender og beretninger om korstog og andre strider mellom kristne og vantro. De første pasjonsdramaer var blitt oppført inne i kirkene, men da paven i 1210 forbød skuespill i Guds hus, flyttet forestillingene ut på kirkegårdene og til torgene i byene. Mysterieteatret var skapt av kirken, og munker og prester var lenge aktive både som dramatikere, regissører og skuespillere. Senere overtok menigmann, og særlig håndverkerne i byene, hele dette teatret. En moderne utløper har man i pasjonsskuespillene i Oberammergau i Bayern, som med få avbrytelser har vært oppført hvert tiende år siden 1634. Middelalderens annen teaterform var m oralitetene, som vokste fram på 1400-tallet. De har kanskje sin opprinnelse i tidens religiøse prekener, som var fulle av eksempler eller moraliserende anekdoter fra hverdagslivet, Slike historier kunne dramatiseres, og ble spilt både i kirkene og på skolene. Istedenfor skikkelser fra bibel og helgenlegender presenterte man personifikasjoner av dyder og laster, og det enkelte menneske ble stillet inn i et spill hvor dydene og lastene kjempet om makten over det. Mysteriespillene var direkte oppbyggelige, moralitetene mere belærende, men de oppnådde nesten like stor popularitet. En tredje form for middelalderlig drama dannes av farser og fastelavnsspill. De var fulle av vilter og burlesk komikk, men kunne samtidig gi kristen moralisering og bitende kritikk av prester og prelater. Reformasjonen skulle på lengre sikt føre med seg et alvorlig skisma mellom kirke og teater. Luthers innstilling til drama og scene var visstnok meget positiv, og både i Tyskland og i Norden ble det lenge oppført moraliserende skuespill ved universiteter og skoler. Men med pietismen blir bruddet mellom kirken og teatret nesten 333 RELIGIØST DRAMA totalt. I England stengte Cromwells p u r itanere* alle teatre, og det nye engelske drama som oppstod etter restaurasjonen, var frivolt og siktet bare mot å gi grovkornede løyer eller pikant underholdning. I de katolske land fremkalte motreform as jonen et kirkelig propagandateater som ble brukt mot protestantene. Jesuittene utviklet en høytstående teaterkunst som for øvrig snart stivnet i sjablon. Men allikevel tapte romerkirken aldri kontakten med teatret i samme grad som de protestantiske kirker, og de store spanske og franske tragediediktere fra det 16. og 17. hundreår står på trygg kristen grunn. Fornyelsen av det r. i vår egen tidsalder begynner ved slutten av 1700-tallet. I G o ethes »Faust» kjemper Satan med Gud om makten over den enkelte menneskesjel. Synd og anger, soning og forløsning er sentrale motiver, I sine lyrisk-dramatiske verker fremstiller Byron og Shelley titaniske opprørere som har reist seg mot guddommelige makter. Henrik Ibsen* dikter »Brand» om en idealist som kjemper og faller på sitt absolutte etisk-religiøse krav om intet eller alt. »Peer Gynt» er dramaet om det rikt utstyrte menneske som svikter den store, men hemmelige plan Gud har lagt for dets liv. »Kejser og galilæer» fremstiller Julian Apostata i sin kamp mot Kristus. Alle tre skuespill toner ut i et håp om at den guddommelige nåde til sist vil forbarme seg over den store, men feilende personlighet. Bjørnstjerne Bjørnson* gir i »Over ævne I» et bilde av en himmelstormer i presten Adolf Sangs skikkelse. Han sprenger både seg selv og sin hustru i sin ubendige higen etter å realisere religiøse mirakler i likhet med Kristus og hans apostler. I slekt med Ibsens og Bjørnsons religiøse førerpersonligheter er også Paulus Hovei Arne Garborgs skuespil »Læreren». Han prøver i sitt eget liv å realisere evangeliets bud til ytterste konsekvens, men blir belønnet med mistro og hat fra hele det lille samfunn han lever i. Men det er August Strindberg* som mest har forberedt grunnen for det ny- 334