- Project Runeberg -  Nordisk teologisk uppslagsbok för kyrka och skola / 3. P - Ö. Register /
533-534

(1952-1957)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigtunastiftelsen - Sinai - Sista smörjelsen - Den siste olje

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

kontakter med liknande institutioner i andra länder. Ett betydelsefullt hjälpmedel i S:s arbete är dess bibliotek, som för närvarande omfattar c:a 60.000 volymer, samt dess klipparkiv med c:a 850.000 klipp ur dagspressen från 1917 och framat. Centrum i denna vittutgrenade verksamhet är Olaus Petri-kapellet med dess dagliga gudstjänster och mottagning för enskild själavård. Litt.: M. Björkquist, Sigtunastiftelsen (5 ed. Sthm 1955; eng. övers. London 1936); O. Hartman, Borg och bro (Sthm 1955; eng. övers. London 1955); dens., Manfred Björkquist, Laie und Bischof (Ökumenische Profile V/1, Berlin 1952); Sigtunastiftelsen tjugofem år, utg. av H. Johansson (Sthm 1942); O. Nystedt, Från studentkorståget till Sigtunastiftelsen (Sthm 1936); S. Stolpe, Manfred Björkquist (i Det svenska geniet, Sthm 1935). 0. H—n SINAI, ifölge den overveiende tradisjon i G. T., det fjell hvor den grunnleggende Jahveåpenbaring med paktsslutningen og lovgivningen fant sted. Efter en oldkirkelig munketradisjon, som kan fölges tilbake til Justinians tid, men muligens er av jödiskaleksandrinsk opphav, er S.=Djebel Musa, sör på Sinaihalvöya (som har dette sitt moderne navn efter S.) ; så enda de fleste bibelatlas. Flere nyere har foretrukket halvöyas höyeste fjell, Djebel Serbal lengere n.v. En sagn- og tradisjonshistorisk analyse, slik som bl.a. H. Gressmann har foretatt den (Mose und seine Zeit, 1913), viser at alle de sagn fra utvandrings- och örkentiden som kan lokaliseres, spiller i og i nærheten av Qadesh. Den kilderike egn omkring Qadesh (Barnea‘) kan ikke med rimelighet gjenfinnes noe annet sted enn i trakten omkring ‘Ain qedeis med kildene ‘Ain qedeis, ‘Ain qederat og ‘Ain el-quseime. Det er dette stedet det siktes til, når israelittene bruker som påskudd overfor Farao at de vil »drage tre dagsreiser ut i ödemarken for å ofre til sin gud Jahve» (1. Mos. 5:3); åpenbart er det Jahves tradisjonelle fest fra för oppholdet i Gosen, de her sikter til, og som må feires på hans rette helgsted (Qadesh= »helgsted»). — Der i nærheten må også S. sökes. Steder 333 DEN SISTE OLJE som Dom. 5:4 f.; Salm. 68:9; Hab. 3:3, 7: 4. Mos. 10:12; 5. Mos. 33:2 viser at S., Jahves fjell, hvorfra han kommer til hjelp for sitt folk, lå i Midjanittenes land, på eller ved fjellplatået Paran, nuv. Djebel Faran, og at veien derfra til Kanaan går over Edom (Seʻir). Både i 2. Mos. 33:22 og 1. Kong. 19:9 får vi vite at der oppe i Jahves åpenbaringsfjell var en grotte, hvorfra Moses fikk et glimt av Jahve da han gikk forbi, og hvor Elias overnattet og fikk sin åpenbaring. I Wadi el-ʻain, hvor den störste av kildene (‘Ain qederat) springer frem, er der på sörsiden av dalen et skar som förer opp til platået ovenfor; i omtrent 50 meters höyde over dalen tar der av en sti som förer til en grotte omkr. 150 m. lenger vest. Det kan neppe være tvilsomt at det er dette stedet sagnene har tenkt på. S. er da navnet på denne fjellsiden og en av toppene over den, s. f. Wadi el-‘ain, n.f. Wadi qedeis. Andre — yngre — overleveringer i G.T. kaller åpenbarings- og paktsslutningsfjellet for Horeb, og synes å forestille sig at det lä meget lenger mot sör, i midjanittenes daværende land. Hvad denne tradisjon bygger på, er umulig å vite; kanskje har mistydningen av Sivsjöen som Rödehavet, resp. Akaba-bukten, spillet inn også her. Sion har i den religiöse bevissthet fortrengt det konkrete minne om det gamle Sinai og rykket det inn i mytens uklare skjær. Litt.: S. Mowinckel, Kadesj, Sinai og Jahve (i Norsk geografisk tidsskrift 1942; med utförlige litteratur- og kildehenvisninger). S.M. SISTA SMÖRJELSEN, se Den siste olje. DEN SISTE OLJE (extrema unctio) er et av den romersk-katolske kirkes sakramenter*. Handlingen består i at presten under bønn og håndspåleggelse salver med innviet olje den sykes øyne, ører, nese, lepper og hender (eventuelt også føtter) mens han sier: »Ved denne hellige salving og sin kjærlighetsfulle barmhjertighet tilgi Herren deg alt hva du har syndet ved bruken av synets, hørselens o.s. v. sans». Overensstemmende hermed skal virkningen være syndsforlatelse, åndelig styrkelse og — om det er Guds vilje — bedring i sykdommen og kan- 534

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 3 01:43:01 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ntu/3/0277.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free