Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Sigtunastiftelsen
- Sinai
- Sista smörjelsen
- Den siste olje
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kontakter med liknande institutioner i andra
länder.
Ett betydelsefullt hjälpmedel i S:s arbete
är dess bibliotek, som för närvarande
omfattar c:a 60.000 volymer, samt dess
klipparkiv med c:a 850.000 klipp ur dagspressen
från 1917 och framat.
Centrum i denna vittutgrenade verksamhet
är Olaus Petri-kapellet med dess dagliga
gudstjänster och mottagning för enskild
själavård.
Litt.: M. Björkquist, Sigtunastiftelsen (5 ed.
Sthm 1955; eng. övers. London 1936); O.
Hartman, Borg och bro (Sthm 1955; eng. övers.
London 1955); dens., Manfred Björkquist, Laie
und Bischof (Ökumenische Profile V/1, Berlin
1952); Sigtunastiftelsen tjugofem år, utg. av H.
Johansson (Sthm 1942); O. Nystedt, Från
studentkorståget till Sigtunastiftelsen (Sthm 1936);
S. Stolpe, Manfred Björkquist (i Det svenska
geniet, Sthm 1935). 0. H—n
SINAI, ifölge den overveiende tradisjon i
G. T., det fjell hvor den grunnleggende
Jahveåpenbaring med paktsslutningen og
lovgivningen fant sted. Efter en oldkirkelig
munketradisjon, som kan fölges tilbake til
Justinians tid, men muligens er av
jödiskaleksandrinsk opphav, er S.=Djebel Musa,
sör på Sinaihalvöya (som har dette sitt
moderne navn efter S.) ; så enda de fleste
bibelatlas. Flere nyere har foretrukket halvöyas
höyeste fjell, Djebel Serbal lengere n.v. En
sagn- og tradisjonshistorisk analyse, slik som
bl.a. H. Gressmann har foretatt den (Mose
und seine Zeit, 1913), viser at alle de sagn
fra utvandrings- och örkentiden som kan
lokaliseres, spiller i og i nærheten av
Qadesh. Den kilderike egn omkring Qadesh
(Barnea‘) kan ikke med rimelighet
gjenfinnes noe annet sted enn i trakten omkring
‘Ain qedeis med kildene ‘Ain qedeis, ‘Ain
qederat og ‘Ain el-quseime. Det er dette
stedet det siktes til, når israelittene bruker som
påskudd overfor Farao at de vil »drage tre
dagsreiser ut i ödemarken for å ofre til sin
gud Jahve» (1. Mos. 5:3); åpenbart er det
Jahves tradisjonelle fest fra för oppholdet
i Gosen, de her sikter til, og som må feires på
hans rette helgsted (Qadesh= »helgsted»).
— Der i nærheten må også S. sökes. Steder
333
DEN SISTE OLJE
som Dom. 5:4 f.; Salm. 68:9; Hab. 3:3, 7:
4. Mos. 10:12; 5. Mos. 33:2 viser at S.,
Jahves fjell, hvorfra han kommer til hjelp for
sitt folk, lå i Midjanittenes land, på eller ved
fjellplatået Paran, nuv. Djebel Faran, og at
veien derfra til Kanaan går over Edom
(Seʻir). Både i 2. Mos. 33:22 og 1. Kong.
19:9 får vi vite at der oppe i Jahves
åpenbaringsfjell var en grotte, hvorfra Moses fikk
et glimt av Jahve da han gikk forbi, og hvor
Elias overnattet og fikk sin åpenbaring. I
Wadi el-ʻain, hvor den störste av kildene
(‘Ain qederat) springer frem, er der på
sörsiden av dalen et skar som förer opp til
platået ovenfor; i omtrent 50 meters höyde over
dalen tar der av en sti som förer til en grotte
omkr. 150 m. lenger vest. Det kan neppe være
tvilsomt at det er dette stedet sagnene har
tenkt på. S. er da navnet på denne fjellsiden
og en av toppene over den, s. f. Wadi el-‘ain,
n.f. Wadi qedeis. Andre — yngre —
overleveringer i G.T. kaller åpenbarings- og
paktsslutningsfjellet for Horeb, og synes
å forestille sig at det lä meget lenger mot sör,
i midjanittenes daværende land. Hvad denne
tradisjon bygger på, er umulig å vite;
kanskje har mistydningen av Sivsjöen som
Rödehavet, resp. Akaba-bukten, spillet inn
også her. Sion har i den religiöse bevissthet
fortrengt det konkrete minne om det gamle
Sinai og rykket det inn i mytens uklare
skjær.
Litt.: S. Mowinckel, Kadesj, Sinai og Jahve (i
Norsk geografisk tidsskrift 1942; med utförlige
litteratur- og kildehenvisninger). S.M.
SISTA SMÖRJELSEN, se Den siste olje.
DEN SISTE OLJE (extrema unctio) er et
av den romersk-katolske kirkes
sakramenter*. Handlingen består i at presten
under bønn og håndspåleggelse salver med
innviet olje den sykes øyne, ører, nese,
lepper og hender (eventuelt også føtter) mens
han sier: »Ved denne hellige salving og sin
kjærlighetsfulle barmhjertighet tilgi Herren
deg alt hva du har syndet ved bruken av
synets, hørselens o.s. v. sans».
Overensstemmende hermed skal virkningen være
syndsforlatelse, åndelig styrkelse og — om det er
Guds vilje — bedring i sykdommen og kan-
534
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Wed Dec 3 01:43:01 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ntu/3/0277.html