SJÄLAVÄÅRD sen), og de som legger hovedvekten på den psykologiske, den psyko-terapeutiske behandling: »Hva er s. i den ytterste konsekvens annet enn psykologi anvendt under en åndelig synsvinkel» (Werner Gruehn). Holder vi på definisjonen: »Sjelesorg er kristen omsorg for den enkelte sjel», er det trukket en klar grense overfor dem som nærmest gjør sjelesorgen til psykologisk behandling, også overfor enhver mer eller mindre klar bruk av ordet »pastoralpsykologi». S. er i egenskap av kristen omsorg et religiøst ord hvor hovedsaken blir å formidle Guds omsorg for den enkelte sjel gjennom de nådemidler Gud har gitt oss. Derfor kan s. godt akseptere Hans Asmussens nevnte definisjon, eller kanskje bedre gå med på Thurneysens ord: »S. er Guds ords tilbud til den enkelte». I kristen s. blir aldri det vesentlige det som mennesket har i seg selv, hverken de regenererende krefter som finnes hos dem som søker s. eller de menneskelige råd som sjelesørgeren gir. Det vesentlige, hovedsaken blir det sjelesørgeren kan tilby et menneske fra Gud, Guds ords tilbud til den enkelte. Den kristne s.s egenart kommer klart fram, hvis man sammenligner den med den såkalte »non-directive counseling» eller »clientcentered interview» som særlig har påvirket amerikansk s. Hovedsaken i denne metode er at det ikke skal induseres klienten noe, heller ikke fra psykoterapeuten eller sjelesørgeren. Frellsen kommer fra vedkommende selv. I kristen s. »induseres» frelsen. Den kommer ikke innenfra, ikke nedenfra, heller ikke utenfra, men ovenfra, som budskapet fra Gud gjennom Jesus Kristus. S. formidler altså likedan som prekenen et budskap, et kerygma. Men samtidig gjør definisjonen: »S. er kristen omsorg for den enkelte sjel» det klart at denne omsorg har bruk for alle menneskelige hjelpemidler. S. står derfor ikke i kampstilling overfor psykologien eller psykoterapien, ikke engang overfor den psykologiske sjelebehandling i dens mest outrerte form, »non-directive counseling». Skal man kunne på rett måte få vist kristen omsorg for den 543 enkelte sjel, trenges all den menneskekunnskap man kan vinne, og her blir det i høyeste grad bruk for psykologien. Hvis vi ikke hadde en vitenskap som het psykologi måtte vi sette den i gang av hensyn til s. Psykologien er s.s nødvendige hjelpevitenskap, mens teologien har som oppgave å klargjøre s.s sentrale budskap. Psykoterapi og s. har derfor meget felles, og de beveger seg lenge sammen på det horisontale plan. De står begge overfor det samme menneske og overfor det hele menneske. Psykologer og sjelesørgere skal ikke behandle forskjellige deler av det samme menneske, men det hele menneske. Takket være både den psykologiske (helhetspsykologien) og medisinske vitenskap er det blitt stadig større og større klarhet over hvordan sjel og legeme hører sammen, hvordan de psykiske årsaker virker inn på legemets tilstand og de fysiske årsaker virker inn på sjelelivet (jfr. Legeme og sjæl). Sjelen er blitt aktuell, og til det hele menneske hører også de religiøse behov, de religiøse forestillinger. Hele dette synet gjør at sjelesorgen ikke kan isolere en bestemt religiøs sektor i et menneskes problemkrets og møte den med kristen omsorg. Sjelesørgeren står akkurat som psykologen, psykoterapeuten, ja, vi kan si også legen overfor det hele menneske. Alt menneskelig kommer derfor inn under s., også de ytre forhold et menneske lever under, familieliv, sosiale og økonomiske spørsmål o.s.v. Alt det som en psykolog og sjelelege må ta hensyn til, bør også en sjelesørger iallfall i høy grad være oppmerksom på, selv om han ikke er spesialist på annet enn sitt eget felt. Sely om det er et stort fellesskap mellom verdslig sjelepleie og kristen sjelesorg, og selv om det bør være best mulig samarbeid på dette horisontale plan, blir det til slutt selv for den psykologisk best skolerte sjelesørger et brudd med al psykologisk behandling og psykologisk forståelse. Alt dette har bare vært hjelpemidler. S. når ikke sitt mål før et vertikalt plan bryter inn »senkrecht von oben» og skjærer det horisontale plan. Dette skjer når budskapet ovenfra, fra Gud, kan få komme et menneske til hjelp, til 544