SKOLASTIKKEN lysning som etterhånden skapte grunnlag for kristen livsførsel. Omkring år 1300 var folkeopplysningsnivået i de høgre lag av folket ikke å forakte (jfr. Kongespeilet). Da svartedauden (1349—50) henimot utryddet presteskapet, gikk folkeopplysningen sterkt tilbake. Den var meget slett da reformasjonen ble innført 1536. Med reformas jonen ble den dansk-norske konge øverste instans for undervisningvesenet i Norge. I praksis ble det imidlertid fortsatt kirken som fikk størst innflytelse på det pedagogiske arbeid, fordi kongen på dette feltet måtte utøve sin makt gjennom den. Den danske kirkeordinans av 1537 ble gjort gjeldende for Norge fra 1539. Den la stor vekt på »den lærde skole» og påla kjøpstedene å opprette latinskoler, som imidlertid ikke bar særlig frukt for den alminnelige folkeopplysning. Men den påbød også at ungdommen skulle »opplæres i Guds ord». Klokkeren (degnen) skulle besørge undervisningen etter prestens anvisning. Idet 17. århundre kom flere bestemmelser som utdypet og innskjerpet kirkeordinansens krav bl.a. om prestenes plikt til å føre tilsyn med degnenes undervisning. Ny kraft i arbeidet med folkedannelsen kom med pietismen. Forordningen av 1736 om innføringen av konfirmasjonen førte også til forordning av 1739 som pålegger hver menighet plikt til å opprette og vedlikeholde skoler, innfører skoleplikt for alle barn og fastslår at skolen er kristendomsskole. Forordningens krav var over tidens evne, og i 1741 ble den avdempet om enn ikke opphevet, slik at hver menighet fikk innrette seg etter lokale forhold. Det berodde således vesentlig på biskoper og prester i hvilken grad den ble gjennomført, inntil den i 1827 ble avløst av »Lov om almueskoler på landet». Etter denne ble det fastskoler ved alle hovedkirker, for øvrig omgangsskoler og 3 måneders undervisning pr. år fra 7—8 års alder til konfirmasjon. Skolen var fremdeles vesentlig kristendomsskole under biskopens og prestenes tilsyn. Nye skolelover kom i 1848 og 1860 og ga skolen større fagkrets og almendannende mål. Skoleloven av 1889 og 1936 utvidet fagkretsen i almendannende retning. Sogne- 583 presten var selvskrevet formann i skolestyret til 1860. Fremdeles (1956) er en prest som representant for biskopen medlem av skolestyret med tale-, forslags- og stemmerett. Sävel i lov for folkeskolen (1936) som for den høgre skolen (1935) heter det i formalsparagrafen at skolen skal hjelpe til med å gi barna en kristelig og moralsk oppdragelse. Kristendomsundervisningens timetall ble noe redusert ved nye normalplaner 1938, men kristendomsfaget har fortsatt en sterk stilling i norsk folkeskole. Vilkår for å undervise i eller ha tilsyn med kristendomsopplæring er lærereksamen i kristendomskunnskap og medlemskap i statskirken eller annet trossamfunn som har den evangelisk-lutherske lære. Litt.: A. V. Heffermehl, Folkeundervisningen i Norge indtil omkring aar 1700 (Christiania 1913); E. Høigård—H. Ruge, Den norske skoles historie (Oslo 1947); F. Ording, Pedagogikkens historie (Oslo 1950). K.N. SKOLASTIKKEN. Ordet s. kommer af gr. oxoAxotzós, studerende, lat. scholasticus, betegnelse for en lærer ved de af Karl den Store oprettede kloster- og domskoler, og betyder den ved disse skoler og senere ved universiteterne dyrkede filosofiske og teologiske videnskab. S. bruges ofte i en meget vid, kvantitativ betydning om hele den middelalderlige videnskab; rigtigere er det at anvende ordet om en bestemt metode, hvis væsentligste grundtræk er et positivt forhold mellem filosofi og teologi, fornuft og autoritet, viden og tro. Intet er urigtigere end at forestille sig s. som en ensartet og enstonig størrelse. Ordet dækker over forskellige retninger og strømninger, til tider i stærk spænding indbyrdes. Den skolastiske m etode har ofte nedsættende været opfattet som udtryk for en ganske vist skarpsindig, men meget spidsfindig og abstrakt tænkning, men vurderingen har undergået en væsentlig forandring i de sidste menneskealdre. Den skolastiske metode, siger Martin Grabmann, vil gennem anvendelsen af fornuften og filosofien på åbenbaringsindholdet nå til den størst mulige indsigt i trosindholdet, dels for således at bringe den 584