skulle også orientere i nåtidens åndelige og religiøse liv, hvorav »eine Neugestaltung des religiösen Gedankens und seiner Institutionen» en gang skulle fremstå. — Vitenskapenes primat ble herved for T. overtatt av kultur- og historiefilosofien. Kristendommens innflytelse på kultur- og samfunnsliv beskjeftiget T. i flere år og resulterte i det store verk (på over 1.000 s.) om »Die Soziallehren der christlichen Kirchen und Gruppen» (utkom som: Ges. Schriften, bd. I 1912, 3. ed. 1923), som T. selv kalte en parallell til Harnacks »Dogmengeschichte». T.s synspunkter var her preget av den moderne sosiologiske problematikk som særlig Max Weber gjorde gjeldende i samfunns- og religionsforskningen. T. tok følgelig sikte på å få klarlagt hvorvidt kristendommens opprinnelse, utvikling og historiske epoker var sosiologisk betinget og om kristendommen selv også rommet et formende sosiologisk prinsipp. Også T.s syn på Luther, reformasjonen, calvinismen samt den nyere protestantismes åndshistorie er sosiologisk bestemt. Ifølge T. gjør middelalderens autoritære kirkebegrep seg fremdeles gjeldende i den eldre protestantisme; med sine supranaturalistiske anskuelser fortsetter reformasjonen på det dogmatiske område den katolske tradisjon; de egentlig nye momenter møter vi på den individualistiske religiøsitets linje. Med de reformerte tendenser i calvinismen kommer en mer moderne, demokratisk innstilling til syne. Det moderne gjennombrudd, med klare antisupranaturale idéer, inntrer først med opplysningen i det 18. århundre. Sitt syn på den moderne ånds- og idéhistorie har T. gitt en fremstilling av i sitt berømte verk om »Protestantisches Christentum und Kirche in der Neuzeit» (1906, 2. ed. 1909; opptrykk 1922). Ved siden herav har T. (fra omkr. 1900) ydet mange bidrag til belysningen av nyere europeisk åndshistorie, dens ledende personligheter og sentrale idéstrømninger (en rekke av disse artikler er samlet i Ges. Schriften, bd. IV 1925). — T.s »Glaubenslehre» fra Heidelbergtiden gir en noe matt avglans av hans teologi i dens siste fase (utkom posthumt 1925). 969 TROELTSCH Da T. ved sin omfattende forskning var »vokset ut over det teologiske fakultet», ble han professor i filosofi ved universitetet i Berlin (1915—23). Ombyttet av lærestol kan tolkes som et symbolsk uttrykk for at han ikke lenger følte seg kalt til å løse de teologiske oppgaver som tidligere hadde opptatt ham. Krigen og dens praktisk-politiske spørsmål rykket nå også nær inn på livet. Etter fredsslutningen var T. i et par år (1919— 21) statssekretær i det prøyssiske kultusdepartement. Ved sin tidlige død fikk han ikke fullført den omfattende historie- og religionsfilosofi han hadde planlagt. T. var mer en kritisk-analytisk forsker enn en systematisk innstilt tenker. Hans skrifter — som ved siden av historien og teologien også omfatter filosofiens, etikkens og sosiologiens fagområder — er preget av omfattende lærdom og en levende problembevissthet; formen er tung, stilen uten eleganse; men T.s problemdrøftelse er energisk og engasjerer leseren. Isin etiske tenkning fremhevet T., i tråd med sin sosiologiske orientering, de sosialetiske synspunkter (etisk »Güterlehre») ved siden av den religiøst begrunnede individualetiske problematikk — i opposisjon mot den kantisk-formale pliktetikk som bestemte samtidens prinsipdebatt på dette felt (jfr. W. Herrmann’s »Ethik»). — I sin teologiske tenkning kom T. ikke ut over nyprotestantismens grunnaksiomer, og alle historiske og kulturfilosofiske problemer blir sett »i et naturvitenskapelig verdensbildes ramme». I sine siste filosofiske verker streber T. ut over subjektivismen, uten å nå til noe endelig resultat. Oppgjøret med historismens problemer ble ikke avsluttet (Ges. Schriften, bd. III 1922; »Der Historismus und seine Überwindung», 1924). : Litt.: E. Troeltsch, »Meine Bücher» (Die Philosophie der Gegenwart in Selbstdarstellungen, bd. 2, Leipzig 1921, 2. ed. 1923; samt i Ges. Schriften, bd. 4, Tübingen 1925); Th. Kaftan, E. T. (Schleswig 1912; populær); E. Spiess, Die Religionstheorie von E. T. (Paderborn 1927; katolsk); H.-H. Schrey, E. T. und sein Werk (Theologische Rundschau 1940; oversikt); W. Köhler, E. T. (Tübingen 1941; monografisk verk om T.s idéer); J. Nome, Det moderne livsproblem 970