TYSKLAND riddere (organisert 1198) som koloniserte i øst med sverdmisjon og opprettet staten Preussen. Store teologer var skolastikeren Albertus Magnus i Köln (d. 1280, se Skolastiken) og Nicolaus av Cues (d. 1464) som representerer en antiskolastisk, nyplatonsk teologi. T. frembragte noen betydelige kvinnelige mystikere: Hildegard av Bingen (d. 1179), Mechthild av Magdeburg (d. 1280). En original innsats i middelalderens fromhetsliv og mystikk representeres av den store tyske mystikk*: Mester Eckehart (d. 1327), Tauler (d. 1361), Suso (d. 1366) og flamlenderen Ruysbroeck (d. 1381). I kirkekunsten overtas den romanske og den gotiske byggestil, hvorav den siste også får en særskilt tysk utformning, bl.a. i teglstensgotikk. Senmiddelalderen oppviser i T. som ellers misbruk og forfall i kirkelivet, ledsaget av høylydte klager, men også av reformforsøk innenfor munkeordenene, preget av antiskolastisk, biblisistisk og individualistisk devotio moderna. I Rhin-egnene bredte denne fromhet seg også blant lekfolk. Renessansekulturen fikk betydelige representanter i humanister som den lærde Johann Reuchlin (1522) og kunstnere, betydeligst Albrecht Dürer (d. 1528). Bevegelsen var i T. kirkekritisk, men ikke kristendomsfiendtlig. I det politiske liv fullbyrdes T.s territoriale oppsplittelse i enkelte land, et forhold som skulle bli av største betydning for reformasjonens historie. T. er reformasjonens* moderland, hvorfra impulsene utgikk også til den begynnende reformasjonsbevegelse i Storbritannia, Frankrike og delvis Sveits. Nordens reformasjonshistorie ble endog næsten i sin helhet bestemt av begivenhetene i T. Om reformasjonens ytre og indre historie i T., se Luther, Lutherdom og Reformationen. Den konfesjonelle spaltning av riket ble anerkjent ved religionsfreden i 1555 (se Augsburgska religionsfreden). 2/3 av T. var nå luthersk. Kursachsen, det albertinske Sachsen, Hessen, Brandenburg og Württemberg var de viktigste lutherske land. Senere i århundret ble Strassburg rekatolisert, og Pfalz ble calvinsk; herfra bredte den reformerte kirketype seg også nordover i Vest-T. 983 I det 17. årh. bevirket de konfesjonelle motsetninger sammen med politiske forhold at T. ble skueplassen for 30-årskrigen 1618— 48, som utarmet landet og medførte rikets oppdeling i suverene småstater og i konfesjonell henseende økede rettigheter for lutheranere og reformerte. Både reformasjonstiden og ortodoksiens tid var for det protestantiske T. en åndelig blomstringstid når det gjelder teologi (se J. Gerhard, Ortodoxien), salmediktning (se P. Gerhardt), oppbyggelseslitteratur (se Arndt, Uppbyggelselitteratur) og musikk (J. S. Bach* er en senfødt representant for ortodoksiens kulturform). Pietismen* er, tross sine historiske røtter i puritanisme og reformert kristendom, en utpreget tysk fromhetsretning med en stor innsats på mange felter av T.s kirkehistorie (se også Herrnhutisme), og bredte seg herfra til Norden. Opplysningsbevegelsen (se Upplysningen) ble i T. ikke kristendomsfiendtlig, men frembragte kirkekritikk og kirkelige reformer i tidens stil. Med Kants* filosofiske kritikk og den tyske idealisme* (J. G. Fichte, d. 1814, G. W. F. Hegel*) og romantikk kommer et klimaskifte. I kirkelivet markerer reformasjonsjubileet 1817 et tydelig vendepunkt. I det 19. årh. opplevde det evangeliske T. en teologisk blomstring som innledes med F. D. E. Schleiermacher* og fortsetter både i en konfesjonalistisk retning (se Erlangenskolan), i formidlingsteologi og i kritisk teologi (se Ritschl, Harnack), samtidig som kristendommen angripes sterkt fra filosofisk hold (se Feuerbach, Nietzsche). I det praktiske kirkeliv er å merke fremkomsten av unionskirker (se Unerte kirker), forsøk på innførelse av kirkeforfatning i de enkelte landskirker (se Kyrkoförfattning), oppkomsten av en indremisjonsbevegelse (se Inre mission) og andre former for kristen filantropi og misjon (se Diakoni), og ved århundrets slutt heftige lærestrider foranlediget av den liberale teologi*. Den katolske kirke syntes å få et banesår ved sekulariseringen av de geistlige fyrstedømmer 1803, men gikk i virkeligheten en stor tid i møte med voksende kirkelig 984