TYSKLAND mente des Widerstands und des Aufbaus in der evangelischen Kirche Deutschlands von 1933 bis 1945 (Tübingen 1950); F. Strobel, Christliche Bewährung. Dokumente des Widerstands der katholischen Kirche in Deutschland 1933—1945 (Olten 1946); J. Neuhäusler, Kreuz und Hakenkreuz 1—2 (München 1946); W.Jannasch, Deutsche Kirchendokumente (Zürich 1946); W. Niemòöller, Kampf und Zeugnis der bekennenden Kirche (Bielefelt 1948). Ytterligere litt. under de oppslagsord det er henvist til i teksten. E. M. 2. Religiøse nåtidsforhold, Etter de forberedende skritt ved kirkemøtet i Treysa august 1945 (se Bekendelseskirke) ble en forfatning for »Die Evangelische Kirche in Deutschland» (EKD) endelig vedtatt 13/7 1948 i Eisenach, hvor biskop Otto Dibelius ble vait til formann i det nye råd. EKD omfatter alle evangeliske landskirker etter at Bremen kom med 1/4 1953. EKD.s tilblivelse og senere korte historie er preget av spenningen mellom bestrebelsene for å samle den tyske evangeliske kristendom og ønsket om å bevare de enkelte landskirkers selvstendighet og konfesjonelle egenart. Problemet gjenspeiler seg i § 1 i EKD.s forfatning hvor det heter at »Den evangeliske kirke i Tyskland er et forbund av evangeliske kirker». Ved dette kompromiss, som syntes å være den eneste farbare vei, ble det overlatt fremtiden å finne en løsning. Allerede noen måneder etter at EKD ble til virkelighet, ble »Die Vereinigte Evangelisch-lutherische Kirche Deutschlands» (VELKD) dannet etter at forberedelsene hadde pågått fra 1945. VELKD omfatter alle lutherske landskirker, unntatt Württemberg og Oldenburg, og representerer den største gruppe innen EKD. De unerte kirker i »Die Evangelische Kirche der Union» utgjør den andre store gruppe. Et visst spenningsforhold har vært merkbart mellom VELKD og EKD. Kirkens ansvar i det politiske liv har inntatt en fremskutt plass i den kirkelige debatt. Motsetningene er særlig kommet til uttrykk i spørsmålet om Vest-Tysklands gjenopprustning som gjentagende har foranlediget uttalelser fra EKD.s ledelse. Den kirkelige opposisjon mot remilitariseringen har vært ledet av Martin Niemöller hvis ledelse av 987 »Aussenamt» har vært gjenstand for en viss kritikk. Skjønt EKD er et uttrykk for Tysklands enhet, har de øst-tyske kirker sin egen historie fra 1945. Freden betydde for dem fortsatt kirkekamp, bare med et annet politisk fortegn. Frem til juni 1953 ble forholdet mellom kirke og stat stadig mer tilspisset. Etter 10/6 1953 inntrådte der en betydelig, men forbigående, avspenning. Særlig har kampen stått om ungdommens kristelige oppdragelse. Da religionsundervisningen i 1945 ble tatt ut av skolen, gjennomførte kirken et storstilet program for å skaffe lærere til kirkens kristendomsundervisning (kateketer). Etter at alle kirkelige ungdomsorganisasjoner ble forbudt, er arbeidet ført videre i »den unge menighet». Kirken har måttet kjempe med prestemangel, sviktende inntekter p.g.a. statlige forholdsregler, menighetenes manglende økonomiske evne, byggevansker og trykkerestriksjoner. I denne situasjon har hjelpen utenfra fått avgjørende betydning for det kirkelige liv. Tross presset fra den totalitære kommunistiske stat har kirken i »Deutsche Demokratische Republik» (DDR) fulgt en annen kurs enn kirkene i de øvrige folkedemokratier. Den teologiske debatt har fremfor alt vært knyttet til Bultmanns »avmytologisering» som har spilt en betydelig rolle ved synoder og andre kirkelige møter. »Das Hilfswerk der Evangelischen Kirche in Deutschland», som begynte sin virksomhet i 1945 under ledelse avy pastor Eugen Gerstenmaier (den senere Bundestagspresident), har gjort en imponerende innsats. De evangeliske akademier (i alt 17 — det eldste i Bad Boll med Eberhard Müller som leder) betegner en karakteristisk nyskapning i tiden etter krigen. Ved konferanser og kurser søker man å oppnå kontakt med kretser, som har stått kirken fjernt (arbeidere, forretningsfolk o.s.v.). Ved å ta opp spørsmål som det moderne menneske møter i sitt daglige liv (i fabrikken, på kontoret, i hjemmet, i samfunnslivet o.s.v.) søker man å bygge en bro over den kløft, som er oppstått mellom kirken og store deler av 988