UNGDOMSARBETE ungdomsutsendinger ble underholdt på misjonsmarkene, en rekke foreninger fikk egne hus, soldathjem ble bygd ved ekserserplassene, under verdenskrigen ble det gjort et storstilet arbeid for krigsfanger m.m. Til tross for forbundets konfesjonelle karakter ble det funnet en modus vivendi som gav alle dets mannlige medlemmer medlemsrettigheter i det internasjonale YMCA, alle kvinnelige på tilsvarende måte i YWCA. Mellomkrigstiden brakte först og fremst vekst for barnearbeidet (Yngres Avdelinger, KFUK-speidere, triangelgutter, sjökorps). Ungdomsbåtene »Brand», som startet 1927, gjorde suksess. Billige sommerturer langs kysten, gjerne i kombinasjon med leirer og stevner, senere også turer til utlandet, fant stor oppslutning, og båtene har flere ganger måttet skiftes ut med nye og större. — Etterkrigstiden har vært preget av eksperimenter med nye arbeidsformer, idet det innen alt u. ser ut til at foreningsformen har mistet sin appell. Nye »ungdomsklubber» hvor tyngdepunktet forskyves fra program til miljö, fra underholdning til aktivitet, har slått bra an. Forsöket med ungdomsheimer, plasert i sports- og utfartsterreng, har også vist löfterike frukter. NKUPFs struktur har naturlig fört med seg atskillig av indre spenning: dels har de indrekirkelige motsetninger avspeilet seg i dets liv, dels har den dobbelte lojalitet mot kirke og internasjonal organisasjon fört til meningsbrytninger. Helt fra först av har dets foreninger ved siden av et evangeliserende og kirkelig sikte gitt plass for almenkulturelt program. Forbundets bredde gjorde at det fra först av ble stående nöytralt i den store kirkestriden (fra 1906), og det kom derfor etter hvert i en viss miskreditt på pietistisk hold. I årene 1922—30 gjennomförte det konservative flertall en konsolidering, vekkelseslinjen ble skarpere understreket, og avstand ble tatt fra den liberale teologi. Gjennom denne prosessen vant forbundet i slagkraft, men tapte i bredde og kontaktmuligheter. Allerede i 1890-årene hadde imidlertid de frilynde (sv. frisinnade) ungdomslagene tatt form som egen bevegelse. Noregs Un g- 1023 domslag (NUL), stiftet 1896, ble båret frem av folkehögskolenes ungdom, med en nasjonal og folkelig kristendom som program. Når kontakten mellom denne organisasjon og kirken, til tross for at den har kunnet telle en rekke fremstående kirkemenn blant sine ledere, for en del har vært svak, skyldes dette på den ene side at grundtvigianismen ikke vant fotfeste i kirken, på den annen side at bevegelsen ikke i samme grad som moderbevegelsen i Danmark har kjent seg som kirkelig. NUL har da også mer påvirket kirken i nasjonal henseende (målsak) enn i teologisk. En pietistisk tendens ligger til grunn når Sörlandets kristelige Ungdom sforeninger (1906) har valgt å stå uavhengig av NKUF. — Christian Endeavour har bare fått innpass noen få steder, men har her for en del satt dype spor. — De store organisasjonene for indre og ytre misjon kom også etter hvert til å legge seg etter u., dels for rekruteringens skyld, dels av misnöye med NKUFs »frie» kurs. Det er her imidlertid ikke tale om egne ungdomsorganisasjoner, men om underavdelinger av de lokale (indre-)misjonsforeninger. For de to store indremisjonssammenslu tningene er deres årlige landsungdomsstevner det viktigste bindeledd for u. I disse foreningene er det rent evangeliserende sikte enerådende, og »personlig kristendom » er forutsetning for medlemskap. Stor betydning for dette u. har de kristelige ungdomsskolene, likeså en rekke kristelige yrkesskoler: jordbruks-, hagebruks-, sjömanns- o.s.v., 0g ganske særskilt bibelskolene. Uttrykk for trangen til en videre kirkelig integrasjon av u. er de ungdomsting som i senere år forsöksvis og etter svensk forbilde har vært arrangert av enkelte bispedömmer. Hva dette på lengre sikt kan före til, er det enda for tidlig å si noe om. I samfunn utenfor folkekirken drives u., der slikt finnes, som del av enkeltmenighetenes arbeid. Sin fasteste organisasjonsmessige form har u. her funnet hos metodister, baptister og frelsesarmé. Etter 2. verdensmöte for kristen ungdom i Oslo 1947 var interessen for kontakt mel- 1024