VEKKELSE oerhörd vikt som beredelse för det kommande. Vad lidandet beträffar brytes dess udd, ty »jag håller före att denna tidens lidanden intet betyda, i jämförelse med den härlighet som kommer att uppenbaras på oss», Rom. 8:18. 3) Gud är först och sist kärlekens Gud, och v. är underordnad kärleken. 4) Det viktigaste är att tro. Det finnes innerst ingen annan lön än Gudsgemenskap och inget annat straff än att vara skild från Gud. Se även Straf. Litt.: C. G. Montefiore m.fl., The doctrine of divine retribution in the O. T., the N. T., and the rabbinical literature (i The Jewish quarterly review 1890—91) ; E. Sjöberg, Gott und die Sünder im palästinischen Judentum (diss. Lund, Stuttgart—Berlin 1938); J. Lindblom, Boken om Job och hans lidande (Lund 1940); G. Bornkamm, Der Lohngedanke im Neuen Testament (Lüneburg 1947); W.Eichrodt, Theologie des A. Testaments 1—3 (Leipzig 1933—39). L. G. R. VEKKELSE. 1. Termen. V. og ordets ekvivalenter i andre europeiske språk (»Erwekkung», »awakening», »revival», »réveil») er overalt et ganske ungt ord. Den terminologiske bruk av ordet begynner i det 18. årh. og blir først alminnelig i det 19. årh. Språkbruken har sine åndshistoriske forutsetninger i pietismen* og beslektede bevegelser, særlig metodismen*. V. brukes stundom om den forandring som et menneske gjennomgår når det kommer til bevissthet om Guds virkelighet og sin egen synd. Forandringen er da anskuet som en oppvåknen fra syndesøvnen. V. som et stadium i ordo salutis (se Nådens ordning) er først kommet inn i den lutherske dogmatikk i det 19. årh. (C. I. Nitzsch, F. Nitzsch, I. A. Dorner, hos H.L. Martensen »Opvækkelse»), etterat pietismen i sin forkynnelse hadde lagt vekt på å fremkalle slik v., og etterat dogmatikkens interesse var blitt samlet om troslivets psykologi. V. brukes imidlertid i kirkehistorien fortrinsvis om kollektive bevegelser hvorved et større antall mennesker samtidig føres fra religiøs likegyldighet eller fra lunkenhet (sv. ljumhet) til bevisst kristen tro. H. A. Brorson er den første som bruker »Opvækkelse» i 1119 denne betydning. Stundom brukes ordet om massebevegelser på misjonsmarken som fører til omvendelse av mange (»V. på Madagaskar»), men brukes vanlig om slike bevegelser innenfor kristenheten. 2. Historie. Et eksempel på slik v. i oldkirken er montanism en*, karakteristisk nok fremkalt av en fornyet og skjerpet eskatologisk forventning og ledsaget av ekstatiske fenomener. Da storkirken avviste bevegelsen, førte den til sektdannelse. Som v. må også den asketiske bevegelse anskues, særlig den begynnende munkebevegelse (se Klosterväsen) som nettopp er utsprunget av reaksjon mot den lunkne kristendom. Middelalderen kjenner også v. i første rekke i form av monastisk v., oftest i samband med grunnleggelse av nye ordener: benediktinerordenen i den tidlige middelalder, Cluny-bevegelsen innenfor denne i det 10. årh., cistercienserordenen på 1100-tallet og ganske særlig tiggerordenene i 13. årh. Men der er også leilighetsvis v. som griper klerus og lekfolk uten å bli monastisk i egentlig forstand, dog alltid med et for middelalderfromheten karakteristisk innslag av åskese. Lotringerbevegelsen i 10. årh., delvis også korstogsbevegelsen, flagellantene på 1200-tallet, tiggerordenenes tertiærordener, beginer, begarder og brødre av felleslivet i senmiddelalderen representerer slike former for v. Et moment av v. inngår også i heretiske bevegelser fra katarer og albigensere til valdesere*, lollarder og hussitter. Men i de tre siste tilfelle foreligger snarere reformbevegelser med et innslag av entusiasme enn v. i egentlig mening. Reformasjonen har også dette preg og kan derfor bare med en viss rett kalles v. Sammen med en ny kristendomsforståelse, en ny forkynnelse og derav flytende reformer kom også et nyvåknet religiøst liv, uten at dette egentlig er v. Når ortodoksiens tid må sies å være fremmed for v. i ovennevnte mening, skyldes dette ikke at det var en »død» tidsalder, men at dens kristendom var kollektiv og institusjonell. Ti hvor kristendommen er selvfølgelig på alle samfunnslivets områder og i familiens liv, er der ikke plass for v. 1120