bestrebelser skjer i dag gjennomgående i god forstäelse med representantene for det vitenskapelige v., til dels — som ved de evangeliske akademier i Tyskland — i direkte samtale og samvirke med dem. Allikevel betyr den prinsipielle forsoning ikke at alle vanskeligheter er overvunnet. Selv om nemlig tro og vitenskap er to forskjellige ting, og selv om v. som sådant ikke er en sak for teologien, forteller kristendommen om forhold og begivenheter i den synlige og historiske verden, ja knytter menneskenes frelse til dem. Derfor unngår den ikke å komme med realitetsutsagn om forhold i denne verden, og slike utsagn vil preges av det ene eller det annet v. De bibelske og kirkelig-dogmatiske utsagn har således tatt form av det antikke, førvitenskapelige v. Spørsmålet er nu: i hvilken utstrekning kan og skal det gamle v.s forestillingsformer beholdes, og i hvilken utstrekning kan og bør det saklige innhold dels løses ut av den gamle form, dels omskrives til et sprog og en tenkemåte i samsvar med vår tids erkjennelse? Dette er et pedagogisk og homiletisk spørsmål, men også et teologisk, fordi det direkte berører læreutformningen. Svarene på dette spørsmålet faller i tre hovedgrupper: 1) Man søker å beholde det gamle v. som evangeliets rette formspråk, 2) man søker å uttrykke evangeliet uavhengig av ethvert v., 3) man søker å »oversette» evangeliets forkynnelse til det nye v.s sprog og begreper. 1) a. De gamle tankeformer kan fastholdes ut fra den oppfatning at bibelens autoritet er absolutt, vitenskapens bare relativ. For å unngå et dobbelt sannhetsbegrep kan man dels søke å redusere vitenskapens — som man mener — religiøst anstøtelige oppfatninger til usikre hypoteser (eks. utviklingslæren), dels å vise at de vitenskapelige resultater i virkeligheten er foregrepet i bibelen (eks. skaperverkets trinnfølge). b. Et annet syn går ut på at det gamle v. har en slik religiøs anskuelighet og »symbolkraft» at evangeliet ikke kan løses ut av det uten vesentlige religiøse tap. Ut fra den stilltiende eller uttalte forutsetning at det er trekk som må tas billedlig og ikke presses 1141 VERDENSBILLEDE for hårdt, beveger særlig forkynnelsen seg gjerne innenfor bibelens forestillingsverden uten uttrykkelig konfrontasjon med et nyere v. En mer eller mindre tydelig allegorisering tas til hjelp for å utjevne spenningen. 2) Et forsøk på å løse evangeliet ut fra avhengigheten av ethvert v., gammelt eller nytt, foreligger i Bultmanns »Entmythologisierung», men også hos andre teologer som gikk inn på 1920-årenes akutte eksistensproblematikk. Under full anerkjennelse av det moderne v. foretar Bultmann en tilbaketrekning fra bibelens v. og søker å oversette »mytologiske» realutsagn til utsagn om menneskets egen eksistens. Denne konsentrasjon betales med tap av universelt perspektiv og innholdsfylde. 3) a. Forsøk på en omtenkning av bibelens og det kirkelige dogmes forestillingsverden ut fra vitenskapens v. ble gjort av den liberale teologi. Herunder kunne den av tidens positivistisk orienterte naturvitenskap la seg drive lenger enn kritisk vitenskapelighet krever og løp alvorlig risiko for å avsvekke selve den kristelige substans. b. Hovedtendensen i vår tid går ikke i retning av generelle programmer, men av arbeid med enkeltspørsmäålene. Således har man på forskjellig vis søkt å trekke konsekvensene av at det ikke lenger er mulig å tenke seg verdens, jordens og menneskehetens forhistorie på samme måte som 1. Mosebok og den tradisjonelle kirkelære. Bemerkelsesverdige er de spekulative tankebaner i Karl Barths Kirchliche Dogmatik III: 3. Her føres det onde i verden ikke tilbake på et historisk syndefall, heller ikke på et overhistorisk fall i åndeverdenen, men på en opprinnelig negativitet (»das Nichtige») som koeksisterende med skaperverket fra begynnelsen av. Det må antas at disse og andre spørsmål i forbindelse med v. vil beskjeftige teologien i lang tid fremover. Herunder vil både de erkjennelsesteoretiske, naturvitenskapelige, historiske og teologiske sider av saken måtte tas fullt alvorlig. Se også Naturvitenskap og kristendom. Litt.: Se litt. til art. Naturvitenskap og kristendom. Videre: N. H. Søe, Kristelig gudstro og 1142