ĀÅPENBARING stede, representert av synlige og tolkbare symboler, gir sitt »navn» og dermed sitt vesen og sin vilje til kjenne, åpenbarer sine veldige gjerninger i festspillets dramatisksymbolske fremstilling av de grunnleggende »frelsesgjerninger», som nu blir gjentatt i og med hans »komme». Systematisk sett kan G, T.s tanker om å. samles om fölgende punkter: Jahve åpenbarer sin herlighet, makt og visdom i s k aperverketoginaturen, både i dens lovmessighet og i særlige katastrofer. — Men han åpenbarer sig ogsåi historien, både i særlige historiske hendinger som Israels utfrielse og »utvelgelse» med tilhörende paktslutning, i historiske straffedommer og frelsesgjerninger og overhodet i ledelsen av historiens gang. Dette historiske syn er et vesensdrag i G. T.-lig religion, som skiller den fra de omgivende religioner. Israel blev et folk i og med at det opplevde Jahves personlige inngripen i en konkret historisk hending. Dette »historiske» syn blir mer og mer en hovedtanke hos profetene. Like viktig er — og det blir i stigende grad jödedommens hovedtanke — at Jahve har åpenbart Israel sin 10 v — en nådesgjerning han ikke har vist noget annet folk (Salme 147: 20). Loven er da ikke oppfattet som vilkårlige bud, men som en avslöring av tilværets og livets egen lov, som er ett med den moralske lov og uttrykk for Jahves vesen og vilje. Kjennskap til denne på engang kosmiske og moralske lov er nödvendig for å kunne leve et »rett» liv, som förer til lykke og velsignelse. Den er uttrykk for Guds altomfattende visdom; at Israel har fått kjenne den, er uttrykk for Jahves paktstroskap og godhet (jfr. Salme 119). Senjödedommen og apokaly ptikken la også en særlig vekt på at Jahve har åpenbart enkelte utvalte (Henok, Moses, Esra, Baruk o. a.) »hemmelighetene» med »de siste ting», både forvarslene, tidene og hendingsforlöpet; alt dette er nedlagt i »hemmelige» (apokryfe) »åpenbaringsskrifter» (apokalypser) til styrkelse og tröst for de fromme når de siste trengsler setter inn. Det kosmiske aspekt trær også her frem 1223 i interessen for kosmologiske, astronomiske, kalendariske, angelologiske o. s. v. »hemmeligheter», Allerede det gamle Israel tenkte sig å. gjennem seere, nabier o0. s. v. som en inspirasjon ved »Jahves ånd». Også kultusens salmer og bönner gjaldt for utslag av en særegen inngitt »innsikt» (sœ'kæl, derav maskil om en kultisk sang). Det samme gjaldt skrivernes og »de vises» »visdom» og den litteratur de nedla den i, »visdomsdiktningen» (jfr. Salme 49: 4 f.). I den klassiske profeti blir det inngitte »ord» det egentlige å.-middel. Med skriftfestingen av tradisjoner, lover, profetutsagn o. s. v. overföres å.-tanken til det skrevne ord og til boken; kanondannelsen förer til at begrepet begrenses til selve kanon; de andre »å.-böker» kommer i miskreditt, det er »det inblåste skrift» som er »nyttig til lærdom». Se også art. Apokalyptik, Den Hellige Ånd, Inspiration, Profet, Präst. Litt.: S. Mowinckel, Psalmenstudien 2 (Kristiania 1922); dens., »The Spirit» and the » Word» in the pre-exilic reforming prophets (i Journal of biblical litterature 53, 1934); dens., Die Erkenntnis Gottes bei den alttestamentlichen Propheten (Oslo 1941); dens., Religion og kultus (Oslo 1950); dens., Offersang og sangoffer (Oslo 1951; kap. 5); H. W. Robinson, Inspiration and revelation in the O. T. (Oxford 1946); H. Schrade, Der verborgene Gott. Gottesbild und Gottesvorstellung in Israel und im Alten Orient (Stuttgart 1949). S. M. N. T. Om å. anvendes i N. T. flere forskjellige ord (&roxdAvic, pavépwors, Enpávsta Og andre). Om begrepet å. forstås i den omfattende mening som er blitt vanlig i teologien, må man også ta hensyn til en lang rekke andre termini (sannhet, Guds ord o.s. v.). De ord som oversettes med å., rommer den anskuelige forestilling om at noe som har vært tilhyllet, skjult eller ukjent, blir avdekket, bragt frem i dagen og gjort kjent. De forskjellige greske ord brukes ofte som synonymer (jfr. Matt. 10:26; Mark. 4:22; Luk. 8:17 og 12:2 eller Rom. 16:25 f.; 1. Kor. 2:10; Ef. 3:3, 5, 9, 10; Kol. 1:26 f.). Delvis brukes ordene (mest &rxoxaAúntw) med dativ: vekten ligger da gjerne på det kunnskapsmessige. At Gud åpenbarer noe 1224