Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En førkrigsdiskusjon om begrepet lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
INNVIKLET TEORI
kjære elev, Aleksander den store? Han fant sin lykke, eller søkte
den iallfall, i makt, vin og persiske damer.
— Ja, all denne historikken kan vi ikke ta med, sa hoved-
redaktøren. Men eudaimonismen har altså spaltet seg i tre, den
egoistiske, den universalistiske og den altruistiske. Hm. Det
var svært.
— Vi kan gjøre det litt enklere og si at hvis vi skal gjøre
lykken, som vi altså ennå ikke vet hva er, til det høyeste gode
og målet for vår streben, så kan det være praktisk å vite hvem
som skal nyte denne lykken. Svarer vi som hedonisten Aristip-
pos, at det er jeg selv som skal nyte den, blir den nokså teoretisk,
for det finnes vel ikke den epikuréer som vil nyte lykken alene,
likeglad for hvordan hans medmennesker har det.
— Det var iallfall ikke Epikurs standpunkt. Han satte åndens
nytelser over alle sanselige og var et edelt menneske.
— Det finnes en kristelig eudaimonisme også, for den saks
skyld, sa Facts. Ifølge hvilken man skal gi avkall på alle jordiske
nytelser for å være desto sikrere på den evige salighet. De gir
sin skilling hen i det håp at Himmelen gir dem en dukat igjen,
for å si det med Johan Herman Wessel.
— Men den universalistiske eudaimonisme eller utilitarismen
var det altså som fikk praktisk betydning ved at Jeremy Bent-
ham fremsatte sin nyttelære om størst mulig lykke for det størst
mulige antall mennesker. Den må vi vel ta med i en slik artikkel?
— Og kanskje fremheve som et sjarmerende trekk at Bentham
fikk ut sitt hovedverk om lykkelæren akkurat tidsnok til at hans
beundrere i Frankrike fikk satt i gang guillotinen da de hadde
lest det. Aristokratiets lykkelige hoder falt til glede for flest
mulig lykkelige tilskuere på Place de la Concorde. Teori og
praksis...
— Og så må vi ha litt om Stuart-Mill, Benthams store elev,
og hvordan den Bentham-Millske lære bredte seg og ble kjent
her i Norge.
— Særlig gjennom Georg Brandes, som senere fornektet den
da han fikk smak på heltedyrkelse og overmennesketilbedelse
gjennom Nietzsche. Jo, der har vi forresten en meget lærerik
motsetning. Hva lykken kan være for en ung begavet idealist
og hva den blir for et miskjent geni. Da Brandes ikke ble ut-
nevnt til professor, fikk han avsmak på lykken for de flest
mulige.
21
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
