Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En førkrigsdiskusjon om begrepet lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HITLER OG DEN ALTRUISTISKE EUDAIMONISME
— Ikke desto mindre ble Mills lykkelære av stor betydning
her i landet under venstres og senere sosialdemokratiets opp-
marsj, sa hovedredaktøren. Det må med, absolutt, det er da
facts!
— Hvis De synes det har noe med lykke å gjøre, så gjerne
for meg. Men skal vi ta med de politiske konsekvenser, så må
vi ha noe om den altruistiske eudaimonisme også, ikke sant?
— Tja, blir ikke det temmelig teoretisk. Dette at man skal
ofre sin egen lykke for å fremme andres?
— Det er nok ikke bare teori, sa Facts. Min egen lykke
er intet verd, sier altruisten. Utmerket, så ofrer De den for
min, svarte f. eks. Napoleon. Legg merke til at den altruistiske
eudaimonismes prinsipper forkynnes overalt hvor det forlanges
ære, liv og blod for å fremme en eller annen potentats makt-
begjær. Og det har noe med lykke å gjøre, det skal være sikkert.
Store deler av Europa har ikke fått føle stort annen form for
lykke i de senere år enn den å ofre seg for et eller annet. Den
lykken vil snart Hitler gjøre fullkommen for oss hvis ingen
stopper ham.
— Hele denne teorien med eudaimonisme forekommer meg å
bli mer og mer tvilsom når det gjelder å fortelle noe om lykke-
begrepet, sa hovedredaktøren. Er det ikke, når alt kommer til
alt, et nokså dødt stoff? Og vil menneskene i det praktiske liv,
handle eller treffe avgjørelser etter det eudaimonistiske prinsip-
pet? Når en ser på alt det merkelige menneskene foretar seg, be-
gynner en å tvile på at det er for å fremme sin lykke.
— Jeg kan gi Dem et praktisk eksempel på at de ikke gjør
det, sa Facts. Jeg leste nettopp om noen undersøkelser foretatt
av professor G. A. Johnston i Glasgow for en del år tilbake. Han
lot sine studenter felle en moralsk dom over forskjellige tilfelle
som han hentet fra historien eller det virkelige liv, eller fant
på selv. Det viste seg da, at disse studentene, som var fra et
meget ensartet sosialt miljø, dømte vidt forskjellig i hvert enkelt
tilfelle, hvilket de ikke hadde gjort om de hadde hatt eudaimon-
ismen til moralsk rettesnor. Bare i ett eneste tilfelle var det en-
stemmighet om å dømme en handling som uriktig. Professoren
fremsatte dette tilfelle: En mann som har kjøpt billett til tredje
klasse i toget, kjører i en førsteklasses kupé, enda det er god
plass på tredje klasse. Gjorde han rett? Nei, mente alle som én
av disse skotske studentene. Sikkert ville de alle ha følt seg
22
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
