Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En førkrigsdiskusjon om begrepet lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LYKKEN VED HJERNEBLØTHET
meget lykkelige ved å reise på første når de hadde betalt for
tredje, men det var allikevel ikke riktig, for mannen snøt jo
jernbaneselskapet og krenket den hellige kapitalisme.
— Vi kommer også der tilbake til utgangspunktet, sa hoved-
redaktøren. Hva er lykke? Er det lykke å snike seg til en fordel,
en nytelse, eller er det lykke å sette noe inn på å føle seg som et
hederlig menneske? I siste tilfelle dømte altså allikevel de skotske
studentene Deres etter det eudaimonistiske prinsipp. Med andre
ord, lykken er å følge et etisk ideal, ikke å skaffe seg en nytelse.
— Da kommer vi ikke forbi Immanuel Kant, sa Facts. Vår
etiker skriver, så vidt jeg husker, at Kant ville enhver skulle
arbeide på sin egen fullkommengjørelse og for andres lykke.
Å arbeide for sin egen lykke er derimot ingen plikt fordi det er
en naturlig trang.
— «Kravet om plikttroskap,» står det her, «er så i bunn og
grunn fornuftig, at vi må forutsette en sammenheng mellom de
to som en verdensordning. Den praktiske nødvendighet av dette
er den eneste fornuftige grunn til å tro på Guds eksistens.» Det
er temmelig hårdkokt filosofisk stoff for en alminnelig leser.
Undres på om vi ikke kommer saken nærmere inn på livet ved
å angripe den fra den psykologiske siden?
— Det var naturligvis Jean Jacques Rousseau som først gjorde
det, sa Facts. Han så på lykke som en følelse, nettopp i en tid
da lykken var blitt et så fortersket slagord at den hadde mistet
sin virkelige mening. Og det skulle gi et holdbart grunnlag. På-
står et menneske at det er lykkelig, at det føler seg lykkelig, så
må det vite hva lykke er.
— Det blir nok den gamle historien om kongen som bare kunne
helbredes av sitt mismot hvis han kunne få på seg skjorta til
en lykkelig undersått. Det viste seg, som bekjent, at den eneste
av hans undersåtter som var lykkelig og som erklærte at han
var det, ikke hadde noen skjorte. Enten var han da en filosofisk
etterkommer av Diogenes i tønna, en kyniker, eller så var han
gal. Var han ikke det?
— Lykke ved hjernebløthet kan være utvilsom, sa Facts.
— Vi får se hva våre psykologer har funnet ut om lykken
da. Jo her har de faktisk fått i stand noe som ligner en defini-
sjon: «Lykkefølelsen hos mennesket blir da visse emosjoner og
bevissthetstilstander gruppert om lyst og ulyst, spenning og ut-
løsning, opphisselse og beroligelse. Da lykke- og ulykkesfølelse
23
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
