Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En førkrigsdiskusjon om begrepet lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MODERNE PSYKOTEKNISK FORSKNING OM LYKKEN
som oftest er ytterst sammensatte, må de gå inn under affektive
emosjoner, og når de ledsages av trang til handling, pasjoner.»
Det er vel storartet, hva?
— Det må tilfredsstille selv den mest kunnskapshungrende
som måtte finne på å slå opp på lykke, sa Facts ironisk. Jeg
håper han ikke fortsetter å lese resten av artikkelen om emo-
sjoner, som er en redegjørelse for eksperimentalpsykologiens
metoder når den iakttar og måler affekter på visse stimuli. Da
tør det bli vanskelig for ham. De måler muskelsammentreknin-
ger, pulsen, de tar blodprøver, urinprøver, bestemmer prosenten
av frie joner i svetten, de foretar åndedrettsanalyser og måler
denne besynderlige galvaniske refleksen, potensialforskjellen og
motstanden mellom to elektroder anbrakt på to steder på krop-
pen, f. eks. på håndbaken og håndflaten. Det tiltaler meg, sånt,
fordi jeg nå engang setter pris på alt som er eksakt og kan ut-
trykkes i tall, men jeg må dessverre innrømme at jeg ikke har
stort håp om at det lar seg påvise noen sammenheng mellom
lykkefølelse og galvanisk refleks.
— Nei, især ikke når vi ikke vet hva lykke er, sukket hoved-
redaktøren. Men si meg, har det ikke vært gjort noen statistiske
undersøkelser over folks lykketilstand i de forskjellige land?
— Vi kan være forvisset om, sa Facts, at hvis noe slikt hadde
latt seg arrangere, så ville det ha vært satt i gang kjempe-
undersøkelser i de land som fra tid til annen har trengt reklame
for sine politiske og sosiale systemer. Når det ikke har vært
gjort, er det vel i erkjennelse av at det ikke er mulig.
— Men jeg synes jeg har sett noe om det engang?
— Jeg har gjort meg det bry å gå gjennom de ledende psyko-
logiske fagtidsskrifter og tror jeg har funnet det som er verdt
å ta hensyn til. For det første er det et arbeid av professor J.
C, Fliigel ved University College i London og publisert i British
Journal of Psychology for 1924—25. Det er en svær affære
med en masse tabeller og utregninger.
— Ser De det! Og resultatet?
— Når De hører at det bare var ni få
servatører — de var nemlig begge d
å gjennomføre så noenlunde det p forlangte av dem,
så vil De forstå at materialet er alt begrenset. Samt-
lige ni var akademisk utdannede Mennesker med kjennskap til
eksperimentalpsykologi, og det måtte de ha, for det var ikke
ikspersoner eller ob-
idig — som klarte
24
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
