Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En førkrigsdiskusjon om begrepet lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ULYKKEN ER VIRKELIG, LYKKEN ER ILLUSJON
småtterier de skulle greie. Hver time på dagen, og gjerne oftere,
fra de sto opp om morgenen til de la seg om kvelden, måtte de
kjenne etter hvordan de hadde det med lykkefølelse og fylle ut
rubrikker i et sinnrikt skjema som Fliigel hadde utarbeidet:
Klokkeslett, følelsens art og hva den knyttet seg til, såsom
positiv eller negativ funksjonsfølelse, interesse, seksus, tretthet,
sinne, ergrelser osv., og angi følelsens eller fornemmelsens styrke
i grader fra —+ 3 til + 8 med 0 som betegnelse for det som var
hverken lyst eller ulyst, og til slutt varigheten av fornemmelsen
i minutter. Og dette måtte de fortsette med 30 dager på rappen.
— Gud bevare meg vel!
— Det var umulig, kjære Dem! Professoren innrømmer det
på en måte også, at det er ikke mulig å fornemme noe, samtidig
med å føle etter om det er lyst eller ulyst og hvor sterk for-
nemmelsen er, og så tenke etter hvilket fortegn og tall en skal
føre den opp med i rubrikkene, hva en skal kalle den og hvor
lenge den har vart.
— Det må være som å gripe en klokke i pendlet hver gang en
skal se hvor meget den viser.
— Verre! Men en kan ikke la være å beundre disse menne-
skene heller for det kjempearbeidet de gjorde for den hellige
vitenskap. Og av de over ti tusen observasjoner som kom inn,
laget jo professor Fliigel en rekke tabeller og saker som ser
meget imponerende ut — korrelasjonstall, algedoniske mål og
hva det nå heter altsammen.
— Og resultatet, selve kvintessensen?
— Jo, det syntes som om disse menneskene følte seg mer vel
enn det motsatte, de hadde mer pleasure enn unpleasure, det er
i grunnen den eneste hovedkonklusjon professoren torde trekke
av det.
Da er han uenig med Karl Robert von Hartmann — De vet
den tyske metafysikeren. Jeg noterte ned et sitat av ham en
gang. Ja, De vet dette gjelder slutten av forrige århundre, da
det var moderne å være pessimistisk og ulykkelig. Han skriver:
«Min oppgave er å ersøke om denne bestående verden for-
tjener å være elle . Summerer jeg nå resultatene,
får jeg til fasit at gt overstiger lysten, at ulykken er
virkelighet, lykken en om Alt er forfengelig og elendig.
Jeg imøteser en tid da livsbegjæret er overvunnet og verdens-
altet begår selvmord.»
25
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
