Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En førkrigsdiskusjon om begrepet lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AMERIKANERNE HOLDER SMILET
— For en lykkelig tid det var! Hvis lykken har noe med
optimisme å gjøre, så synes det som om folk er mest lykkelige i
land med sterke sosiale fremskritt, som i Sovjet-Samveldet. Det
er ikke så meget levestandarden det kommer an på, som stig-
ningen, at folk merker det går oppover. Og det kan bli en vane,
det også. Som i Amerika, hvor det ikke hører til god tone å
tro annet enn at alt blir bedre og bedre dag for dag, selv om det
går den andre veien. Det ble på en måte statistisk bevist av
professor Hulsey Cason ved Wisconsin universitet. Han satte
i gang en masseundersøkelse av hvordan folk følte seg, men me-
toden han brukte var så grov og omtrentlig at det er ikke noe
å referere for oss i en artikkel om lykke. Hans hovedkonklusjon
var at alle slags folk, amerikanske da, har tendens til å over-
vurdere sitt velvære og undervurdere sine ubehageligheter.
— Når var det han fant ut det?
— Ja, det er nettopp det pussige ved det at han anstilte sine
undersøkelser da den såkalte verdenskrise herjet som verst i
Amerika, men det har nok bidradd til å gjøre svarene som
Cason innhentet på. sitt spørsmål «How do you feel?» ekstra
optimistiske.
— Hvordan det, mener De?
— Jo, det lærte jeg første gang jeg selv hadde den tvilsomme
fornøyelse å besøke et kontor for arbeidssøkende i New-York.
Det var oppslag på veggene om å holde smilet og at ingen ville
ansette en nedstemt person. Jo verre krise, desto mer smiles
det i det landet. I statistiske skjemaer, også. Men amerikanerne
er på den annen side de som egner seg best til slike under-
søkelser, fordi de er blitt oppdradd til at «research» er av
det gode, og svarer fort og kvikt, på sett og vis opp-
riktig også.
— Det ser altså ikke ut til at vi kan lage en artikkel om
lykke basert på statistiske undersøkelser heller da, sa hoved-
redaktøren. Og vanskeligheten synes først og fremst å ligge
i dette at det ikke er mulig å få et almengyldig og konsist svar
på spørsmålet: Hva er lykke” Hverken morallæren eller psy-
kologien kan svare slik at det virkelig er opplysende for dem
som vil vite noe om dette, som det forekommer meg, sentrale
problem. Vi vet at lykke er et sosialpolitisk problem og et mental-
hygienisk, men at det vesentlige ikke ligger der allikevel. Vi er
klar over at begrepet lykke har noe med moral og karakter og
26
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
