Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dagdrøm, livsløgn og lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ABSOLUTTER ER UMENNESKELIGE
det, ja av verden. Alle vekkelsespredikanter anser det for sin
misjon å ruske sine medmennesker opp av sine dagdrømmer,
som Gregers Werle gjorde det med sin venn Hjalmar Ekdal, og
de opplever ikke sjelden tilsvarende forbausende resultater, som
Hans Nielsen Hauge, som Lestadius, som «Oxford»-bevegelsen
gjorde. I første fase virker en vekkelse gjerne voldsomt «løften-
de», de vakte har fått nye idealer og ser på sitt gamle dagdrøm-
mer-tilvære med avsky — nå skal det handles! I neste fase vil
de for hvem de nye idealer var for livsfjerne ha knekket nakken
på dem, blitt ulykkelige eller ha falt tilbake til sine gamle dag-
drømmer, mens noen enkelte har formådd å gjøre de nye idealer
til dominante for personligheten og har samtidig kunnet skape
seg en lykke av høyere kvalitet. Jo høyere buen spennes i denne
retning, dess større fare er det for at den brister eller at det
må lyves kraftig og ganske bevisst om illusjonen skal holdes ved-
like. Når «Oxford» således likefrem kalte sine idealer for «ab-
solutter», lå der i dette en farlig tendens i retning av moralsk
overanstrengelse eller en så sterk dagdrøm om ønskeoppfyllelse
at en er fristet til å bruke det ibsenske uttrykk «livsløgn» om
den. Absolutte idealer kan ikke oppfylles av mennesket, og de
fleste vil være så langt fra oppfyllelsen at det enten må briste eller
de må lyve for seg selv i en grad som ikke er sunt for sjelehelsa.
Den 9. april 1940 fikk det norske folk en vekkelse av en helt
annen art. Satanismen, som bare noen få hadde villet tro på,
gjorde sin inntreden i landet, ikke ved vekkelsestaler, men med
fly, kanoner, tanks og andre vidunderlige frembringelser av den
moderne teknikk. Og det norske folk reagerte. Noen fant det
best å akseptere satanismen etter i en fart å ha diktet den om
til former som passet så noenlunde inn i deres dagdrømmer om
folkefellesskap, et germansk Europa osv. De tilpasset seg, de
sluttet seg til «den nye tid». Men de aller fleste greidde ikke denne
prosess. De fant tvertimot at de gamle, ofte halvglemte idealene
om troskap, om frihet og om hederlighet fikk en ny og uanet
verdi som gjorde dem sterke i striden, den harde og ulike strid
som begynte. For mange var dette en merkelig opplevelse som
nærmet seg underet. Lykkens nådegave ble oss skjenket nettopp
da ulykkene veltet inn over oss.
Vi opplevde plutselig å kunne realisere våre idealer, ikke bare
i dagdrøm. Og den opplevelsen kommer vi aldri til å glemme,
den lærte oss vesentlige ting om mennesket og lykken.
54
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
