Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Orgien og offeret — synd og soning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MENNESKET GREPET AV VANVIDD
mest under den, mens de forvorpne og frekke, som kan ha god
grunn til å ta sitt moralske regnskap opp til revisjon, kan være
skamløst blottet for enhver skyldfølelse og trang til offer og
bot. Men mennesket er da også et irrasjonelt vesen, og det irra-
sjonelle, det fornuftstridige har preget vår art siden det øye-
blikk den ervervet seg sitt egentlige kjennemerke, sin kultur
og sin sivilisasjon. Motsetningen mellom dyrearten mennesket
og det kultur- og sivilisasjonspregede menneske er, eiendomme-
lig nok, ikke så voldsom og tragisk som den var i tidligere perio-
der. Forskjellen er blitt enormt mye større, men overgangen
føles ikke lenger umiddelbart — som den sikkert en gang har
gjort, dengang da kulturen ennå var små spirer til det den skulle
utvikle seg til.
Det avgjørende brudd var at menneskene begynte å temme
dyrene og dyrke vekstene. Begge disse brudd på naturens orden
var en triumf — men den ga, som mange seirer, en voldsom
skyldfølelse. De temte dyr ble hellige, og ble ofret som son-
offer. «Vegetasjonsguden» eller kornguden — som fikk mange
navn og former, måtte holdes vennligsinnet med offer som sym-
boliserte naturens død om høsten og gjenoppstandelse om våren.
Om vi kunne se en film fra menneskehetens barndom eller fra
primitive menneskesamfunn nærmere vår egen tid, ville vi da
bare se idylliske scener som viste oss mennesket i full harmoni
med den natur de inderlig var forbundet med, ville vi se lykkelige
mødre med barn ved brystet, ville vi se sterke menn strålende
av stolthet over byttet de brakte med seg hjem til hyttene eller
hulene, ville vi kort sagt se menneskene i lykkelig utfoldelse
av instinktsenergi som måtte forutsettes å være sterkere og opp-
rinneligere enn den er hos menneskene i våre samfunn og under
forhold hvor de lettere enn nå lot seg utfolde i retning av et
selvfølgelig ideal: det sterke og sunne og glade menneske?
Ja, vi ville sikkert få se slike scener. Men vi ville også se
andre som ville fylle oss med forferdelse og gru: Vi ville se disse
samme mennesker tilsynelatende grepet av vanvidd. Vi ville se
disse fruktbare mødre i ekstase se sine barn bli ofret ved å
pines i hjel på forskjellige redselsfulle måter. Vi ville se de sterke
menn begå rituelle mord og selvmord etter metoder som i ret-
ning av blodig grusomhet ville få japanernes harakiri til å virke
som en matt gjenspeiling (hva den også er), vi ville se disse
mennesker med all sin evne og alle sine krefter begå handlinger
69
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
