Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Orgien og offeret — synd og soning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MENNESKET HAR EN STOR SYND å SONE
som syntes å være rettet mot alle sunne og gode instinkter,
vi ville se dem kastrere, lemleste, korsfeste, brenne, flå levende
og piske til døde seg selv og hverandre, og forut for eller under
disse vanvittige offerhandlinger ville vi se menneskene oppføre
orgier, beruse seg ved alle de midler som sto til deres rådighet,
og hengi seg til groteske erotiske utskeielser som ikke har noe
med tilfredsstillelse av normal kjønnsdrift å gjøre. Fylt av redsel
og avsky ville vi be om å få slippe å se mer film fra menneskets
«lykkelige» barndom.
Antropologer, etnografer, religionshistorikere og psykologer
kan hver ut fra sin viten gi forklaringer på disse gåtefulle
handlinger, forklaringer som stemmer meget godt overens, om
enn terminologien og synspunktet er forskjellig. De ville alle
fortelle, hver på sin måte, at såvel disse vanvittige pinsler som
disse like vanvittige orgier er utslag av menneskets store kon-
flikt, bruddet med naturen og forsøket på å sone.
Sone? Men hva har da disse stakkars ulykkelige mennesker
å sone?
De har allverden å sone! De føler det med voldsom styrke at
naturens vekster som de dyrker og utnytter, dyrene som de
har fått til å arbeide for seg, som de jager og dreper og spiser,
må formildes fordi menneskene behandler dem så skammelig.
Deres orgier skjer ut fra trangen til symbolsk å stimulere avle-
kraften, få grøden større, få dyrene de har temt til flittig
å parre seg og føde avkom. Grensen mellom orgie og offer lar
seg ikke alltid trekke, de henger sammen i det dramatiske for-
løp av offerhandlingene. Det er synd som skal sones, den synd
å leve, å vokse opp, å bli større og sterkere enn foreldrene, å
føle avlekraften tilta mens foreldrenes avtar. Syndens symbol
er framfor noe annet slangen, som er kjønnslemmets symbol,
arvesyndens forplanter. Fordi menneskene med sin nye stor-
hjerne for første gang forsøkte å finne en rasjonell tilpassing
mellom seg og den natur de hadde brutt med og ikke på noen
måte kunne klare det, kunne de føle seg grenseløst ulykkelige,
tynget til jorden av skyldfølelse, og fant ingen annen utvei enn
soning gjennom orgien og offeret.
Under religionenes utvikling har offeret funnet mer «humane»
former. I fortellingen om Abraham som fritas for å ofre sin
sønn Isak og slipper med å ofre en vær, ser vi en overlevering
av overgangen mellom menneske- og dyreoffer. Det er i det hele
70
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
