Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Orgien og offeret — synd og soning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN MERKANTILISERTE ORGIE
tatt de høyere religioners store fortjeneste at de etterhånden
har mildnet de barbariske orgie- og offerhandlinger og erstattet
dem med symboler som for de troende kan gjøre samme nytten.
Men vi kan forferdes når vi i disse symboler umiskjennelig
ser sporene etter de orgier og ofre som de skriver seg fra.
Det er som plutselig å få et glimt inn i vår barndom som art, det
unge homo sapiens" barndom. Og som all barndom var også den
preget av vill angst for de ukjente makter, som skulle forsones.
Det som mer enn noe annet tynger mange mennesker er en
mer eller mindre klar følelse av å være skyldige. De kan ha den
religiøse innstilling at de er syndige menesker som krenker
fader-guden med tanker, ord og gjerninger, eller de kan være
ganske uten religiøse forestillinger, men allikevel plages av denne
følelsen, som i selvforsvar kan gjøre dem ekstra dømniesyke
like overfor sine medmennesker. De kan prøve å fri seg fra
denne følelsen ved å slå seg litt (eller meget) løs, og, når ikke
det hjelper, prøve å leve helt ulastelig og «prikkfritt» — eller
døyve sin kronisk onde samvittighet med gode gjerninger. De
troende ber hver dag Gud om tilgivelse for sine synder og be-
kjenner med Paulus at det gode de vil gjøre, det gjør de ikke,
og det onde de ikke vil gjøre, det gjør de. Utilstrekkeligheten,
mangelen på evne til å følge sine idealer, de stadige tilbakefall
til vaner og handlinger de avskyr og forakter, gjør at denne
skyldfølelsen har en tendens til å bli tyngre og tyngre. En kan
treffe gamle folk som ikke gjør annet enn å jamre seg over
sin elendighet — at de har så mye de skulle ha sonet. Det er
likesom religionen i dens nåværende former ikke gir tilstrekkelig
adgang til å sone, selv ikke den katolske med sin skriftestol og
de pønitenser presten der kan idømme. På samme måten er det
med orgien — den er ikke hva den engang var.
Den offisielle orgien som en gang var innledet med rituelle
handlinger og hvis forløp grotesk skulle symbolisere frukt-
barheten og bringe vegetasjonsguddommen (ofte vinguden) offer,
er naturligvis i tidens løp blitt anstendiggjort og fernisert til
ugjenkjennelighet. Karnevalet, som er importert vare hos oss,
og gir besteborgere et tynt påskudd til å slå seg litt løs etter
fattig norsk leilighet, er også i sydlandene, hvor det ennå har
en klar religiøs mening som innledning til fasten og påsken,
blitt merkantilisert nesten til bunnen. Religionshistorikeren har
dog ingen vanskelighet ved å føre «Prins Karnevals» aneliste
71
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
