Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Orgien og offeret — synd og soning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HVA ER DET SOM GRIPER OSS VED TYREFEKTING?
tilbake til Dionysos og Adonis og til hine afrikanske konger som
— så sent som i 1700-årene — etter en viss fastsatt regjeringstid
måtte begå offentlig selvmord, på et stillas skjære av lepper, ører,
nese, kjønnsorganer osv., og til slutt kutte strupen, mens folket
jublet i orgastisk jubel omkring dem og hyllet den nye konge.
Og hva kommer det av at mange som på forhånd har for-
dømt den spanske tyrefektning, toros, som innbegrepet av lavt-
liggende dyrplageri, fra første gang da de av nysgjerrighet lot seg
lokke inn for å se på, ikke alene har funnet unnskyldende mo-
menter, men i mange tilfelle er blitt nesten fanatiske tilhengere
og nytere av dette blodige skuespill, blitt affeccionados som
i toros opplever en dyp og uforklarlig tilfredsstillelse? Nå er
det meget simpelt og sjofelt ved toros, som alle og enhver kan
overbevise seg om, men ikke desto mindre må det være nos
overveldende og dypt menneskelig i dette pasjonsskuespill, siden
det fengsler og besetter alle slags mennesker, spanjere og ut-
lendinger, kvinner og menn.
Zinken Hopp har i et dikt om Corrida de Toros gitt et over-
bevisende uttrykk for hvor gammel den er, denne menneskets
befriende lystfølelse ved å delta i en orgie-offerhandling som
denne. Hun forteller at hun som 15 år gammel pike fikk et
sjokk ved å lese Quo Vadis om de blodige opptrinn på Sirkus:
Og jeg leste så nervene dirret av skrekk
og alt hva jeg eide av blod sto i kok
på min bortgjemte plass i en mosrosehekk.
For når piker i Roma med ynde og ro
i sin smidige toga, så hvite som sne
gikk til fester i sirkus, så orket de se,
ja, Gud straffe dem for det, de våget å le
av martyrenes, gladiatorenes blod.
Det var mer enn min 15 års hjerne forsto.
Og nå satt jeg på sirkus en dag i Madrid,
det var stekende hett, det var midtsommertid,
og mitt blod var en bankende, kokende strøm.
Hør, orkesteret spiller Espafia Candid!
Og jeg ser på min fot som en skygge, en drøm,
det er fliken av togaens slepende søm.
"2
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
