Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Orgien og offeret — synd og soning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EN LEKENDE DANS MED DØDEN
Vi skal ikke fortelle om hvordan toros foregår — det er nok
av litteratur om det, men vi skal minne om visse trekk som røper
litt om hvor vi kan finne årsaken til at denne «skjensel for sivi-
lisasjonen» har meget vanskelig for å bli avskaffet i dette gamle,
skjønne kulturland. — Det ofres ved en forestilling 6 til 8 okser,
ville kamptyrer som er i sin fulle virile kraft, men som aldri
har bedekket. Hvis oksen vil kjempe — og det vil den i nesten
alle tilfelle — har den ingen sjanse til å komme levende fra
det, den blir drept, men drept etter en voldsom kamp — sikkert
på sitt livs høydepunkt. Bare de okser som ikke vil kjempe, blir
ført ut av arenaen ved at en ko ledes forbi og lokker den med
seg, mens publikum øser sin forakt ut over den like lidenskapelig
som det hyller den tapre, dødsinnvidde tyr, og mer jo taprere
den kjemper, jo dyrere den selger sitt liv.
Hver enkelt okse som vil kjempe, får gå gjennom tre stadier,
tre faser i dramaet. Det første er utfoldelsens, den lykkelige
triumf. Den tirres av lansestikk fra ryttere, picadores, men har
den fornøyelse å jage dem ut av arenaen, sterke tyrer kan her-
under ha den triumf å drepe et dusin hester eller mer. Etter
denne akt er tyren seiersstolt og er ennå i full vigør, selv om de
grunne lansestikkene i nakkemusklene matter den litt og den er
litt trett etter å ha løftet hestene på horna.
Annen akt er mer spennende: Elegant kledde bandolieros setter
livet på spill ved å anbringe korte spyd med mothaker i nakken
på tyren, der henger de nokså muntert med sine flagrende, far-
gete silkebånd, men deres funksjon er å få tyren til å senke hodet.
De må anbringes parvis og etter alle den taurinske kunsts mange
og ufravikelige regler. Under den livsfarlige lek må el bando-
liero innta poser og foreta pas som en dansemester — men det
er døden han danser med, og det hender jo at oksen får en av
sine plageånder på et av sine lange, spisse horn, og da vil døden
være meget aktuell.
Tredje fase er dødens. Den utmattede og blodblendede tyr tir-
res til å foreta rasende angrep mot el matador, dreperen, som
også kalles el espada, sverdet. Oksen skal drepes midt under
angrepet, mens den med senket hode for siste gang ruser mot
sin fiende. Bøyet over dens senkede horn støter el matador sitt
skarpslepne sverd inn gjennom en åpning i tyrens knokkelpanser
og avskjærer den store pulsåren, aorta. Treffer han ikke dette
stedet, som har meget lite omfang, er han selv dødens bytte.
73
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
