Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Orgien og offeret — synd og soning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BLODOFFERET VAR BLITT EN TAKTLØSHET
El matador er dramaets annen hovedperson, som tyren er dets
første. Symboliserer tyren den virile rå kraft, symboliserer el
matador like tydelig det forfinede, det jomfruelig feminine. Hans
meget kostbare drakt er tung av gullbroderier, baldyret av vir-
gines immaculadas i et eller annet kloster. Når så tyren stanser
sitt stormløp, rygger et skritt tilbake og faller død sammen i den
blodsudlede sanden, brer el matador ut armene og senker sver-
det som for å hylle en slagen, men tapper fiende.
For den som er innfanget av toros’ bloddrama betyr den opp-
levelsen av livets og dødens mysterium, orgien og offeret i ett.
Spanjerne har krav på å bli tatt alvorlig når de forsikrer at
toros betyr helsebot for mange, at de kommer lutret og styrket
ut fra en slik forestilling. Og de fleste av dem er — etter sine
begreper — gode kristne.
Karakteristisk for dette orgie-offerdrama er at man sitter beha-
gelig i menneskemassen og lar seg henrive av det uten å ha
«ofret» mer enn inngangspengene. Det var slik med de primitive
ofre også: Man ofret andre! Kongen, barna eller hvem det nå
kunne være, måtte ofres for folkets lykke. En religion basert på
slike ofre kan nok bli populær så lenge den tilfredsstiller folkets
trang til offer og soning. Men kan den det når folket når en
høyere religiøs utvikling?
Det sies at mennesket ikke har forandret seg fra «tidenes
morgen» til nå, vi er i våre grunndrifter og våre grunnkonflikter
de samme vi alltid har vært. Det er mulig, om enn ikke sannsynlig.
Derimot er det vel ganske klart at mennesket har gjennomgått
en utvikling når det gjelder å beherske eller la seg beherske av
disse grunndrifter og måten å løse våre grunnkonflikter på. Det
ville være merkelig om en religion med tydelig opphav i men-
neskeslektens pubertetsalder, skulle tilfredsstille en menneskeslekt
i et modnere utviklingstrin.
Våre dagers kristne hertillands deltok hverken i orgier eller
offerhandlinger som kunne vekke noen forargelse. Altergangen?
Hvem kan i denne vakre seremoni se sporene som fører tilbake
til orgien og menneskeofret? Sikkert ingen av de fromme troende,
som kan oppleve dyp tilfredsstillelse ved dette sakrament.
Man forlangte heller ikke av våre kristne at de skulle ofre
seg selv eller sine kjære. I kirken hørte man mer og mer
sjelden offertanken fremsatt i hele sin bibelske gru, og
når det hendte at lekpredikanter brukte bilder som var vel
74
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
