Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det humanistiske ideal
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KIRKEN GA SLIPP PA HUMANISMEN
religion. Og ikke slik at forfatteren ganske enkelt har koblet
alle mulige dyder sammen; de har kostet ham noe, han er ikke
blåøyd, av smertelig skepsis har han nok: «Somme er redd for
hån og spott, og de går sin egen vei»; menneskene er lunefulle
og urettvise, den ene mot den andre, bare ikke de som av Gud
har fått både vett og kjærlighet til det rette, men det er enkelt-
mennesker og ikke mengden: de fleste faller ned som buskapen,
og minnes ikke for hverken ondt eller godt». Men det skal ikke
så være: «Det skal du vite med visshet, at dette er ikke menne-
skenes rette odel; mennesket ble skapt til å være en kostbarhet
i verden og en kostbarhet i den neste verden, det spørres bare
om han vil skaffe seg den odel han er skapt til». — Vakrere
kan middelalder-humanisme ikke uttrykkes!
Renessansen ble til i kristendommens store krise, da refor-
masjonen sprengte den åndelige enhet. Hadde kirken vært tro
mot sitt humanistiske ideal, ville den ha ledet forskningen, ab-
sorbert de store oppdagelser, renset og fornyet seg selv, men
despotisme, pengetørst og nytelsessyke ødela den innenfra. Vi
skal huske at Kopernikus var troende kristen og at det nesten
berodde på slump når kirken — til alt uhell — bestemte seg til
å holde fast ved det ptoleméiske verdenssystem. Dette førte også
til at kirken behandlet Galilei som kjetter da han grunnla den
moderne naturvitenskapelige forskning. Men også der sto det
faktisk og vippet en tid, og Galilei forspilte selv de sjanser han
hadde til å vinne paven for forskningen — med uoverskuelige
følger for Europas kulturhistorie. Isaac Newton, som førte det
nye verdensbilde fram til en foreløpig avslutning, var ingen
Prometevs-natur, og bevarte ikke bare sin barnlige fromhet,
men var helt middelaldersk i sin religiøsitet. Han skrev en bok
om englene og en stor apologi for kristendommen.
Humanisme og sannhetssøking hører uløselig sammen, fordi
løgnen er personlighets-splittende. Så lenge kirken søkte den reli-
giøse sannhet uten å bekymre seg om den vitenskapelige, kunne
humanismen virke gjennom kirken. Men da kirken bevisst og
kraftig motsatte seg søkningen etter den vitenskapelige sann-
het, og i sin desperate angst for kjetteriet drev Giordano Bruno
og flere andre til martyrdøden for den vitenskapelige sannhet,
søkte kirken heller ikke lenger den religiøse sannhet, og huma-
nismens funksjon måtte nødvendigvis gå over fra kirken til viten-
skapen. Da mange vitenskapsmenn fant at også kirkens religiøse
$ — Georg Brochmann. 81
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
