Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det humanistiske ideal
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OSCAR WILDE VILLE LÆRE Å BLI LYKKELIG
nettopp bevisstheten om hvem jeg er som har gitt meg noen
trøst. Andre råder meg til å prøve å glemme at jeg i det hele
tatt har vært i fengsel når jeg blir fri igjen. Jeg vet, at det
ville være likså skjebnesvangert. Det ville være det samme som
at jeg alltid skulle forfølges av en uutholdelig skamfølelse og
at det skulle fordunkles som betyr det samme for meg som for
andre: Solens og månens skjønnhet, årstidenes praktfulle opp-
tog, musikken ved dagens komme, og de lange netters taushet,
regnet som sildrer gjennom lauvet, duggen som kryper over
graset og forsølver det — alt dette ville forgiftes, miste sin
helbredende kraft og sin evne til å skjenke glede». «Å beklage
sine egne erfaringer er å hemme sin utvikling, å benekte dem
er å legge løgn i sitt eget livs munn. Det er intet mindre enn en
fornektelse av sin egen sjel. Ti liksom legemet opptar i seg selv
alle slags stoffer, fra de simple og urene til dem som forfines
av en vidunderlig opplevelse eller helliggjørelse av kirken, og
omdanner dem til kraft, til vakre bevegelser, til legemets skjønne
former og muskelspill, til hårets, leppenes, øyets runding og
farge — således har også sjelen sine næringsfunksjoner, og kan
omsette det som i seg selv er lavt, smertelig eller fornedrende
til tankens noble innskytelser og pasjoner av dyp betydning. Mer
enn det! Nettopp i dette fornedrende finner kanskje det mest
opphøyede sin åpenbarelse, og ofte kan dette avsløres og for-
klares der hvor hensikten var å ødelegge eller fornedre . . . Gu-
derne er ofte uforståelige og straffer oss for det som er godt
og menneskelig, så vel som for det onde og unaturlige, ja jeg
må bøye meg for det faktum at man blir straffet både for det
gode og det onde som en gjør. Jeg tviler ikke på at dette skjer
med rette. Det hjelper oss, burde iallfall gjøre det, til å kaste lys
over begge sider, så vi ikke gjør oss falske forestillinger om noen
av dem. Og hvis jeg kommer så langt at jeg skammer meg over
min straff — hvilket jeg håper — da skal jeg kunne tenke og
leve i frihet . . . Dette må jeg gjøre for min egen utviklings
skyld, og fordi jeg er så ufullkommen . .. Og så må jeg lære
hvorledes jeg skal bli lykkelig».
Det er kanskje ikke mindre vanskelig å erkjenne seg selv.
Det er himmelvid forskjell mellom å innrømme at en har gjort
en feil for deretter å finne på alle mulige unnskyldninger for
den, og erkjenne at en har gjort den fordi en f. eks. er krangle-
voren, forfengelig eller nytelsessyk. Bare ved å erkjenne vårt
88
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
