Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kultur, sivilisasjon og lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KULTUR, SIVILISASJON OG LYKKE
A man is never happy but when
he is drunk.
Dr. Samuel Johnsen.
få pnderlig er menneskets evne til å tilpasse seg en verden
det ikke skulle ha noen naturlig forutsetning for å trives i.
En kan bli mer og mer forbauset etter hvert som en finner nye
trekk i denne merkeligste og betydningsfulleste av alle tilpas-
ningsprosesser — og som i alminnelighet ikke ofres en tanke,
det er det rareste av alt.
Storbyen: hva er ikke den for et besynderlig paradoks. Hvis
det var så inderlig kontrært mot all menneskelig natur — den
vi skal ha arvet fra våre forfedre i urskogen og i hulen, og som
vår kortvarige sivilisasjon ikke skulle ha den ringeste sjanse
til å sette sitt stempel på — å stue seg sammen i disse monstrøse
steinørkener som heter London, New-York, Paris og Berlin,
ville de da overhodet ha oppstått og utviklet seg som de faktisk
har? Riktignok finnes det midt i de arabiske ørkener ruiner
etter veldige skyskraperbyer som er blitt forlatt av menneskene
uten at grunnen til det er klarlagt. Men det er ennå ikke noen
som har fremsatt den teori at det var fordi beboerne plutselig
fikk avsky for å stue seg sammen i høye hus, tett i tett. Alt
tyder tvertimot på at de har trives utmerket, og det må dog ha
vært så sin sak å bo f. eks. i åttende etasje i et hus hvor det
ikke var heis, ikke innlagt vann, og som vel også manglet mye
av den komfort vi setter pris på i våre høye byhus.
Vi kan følge byen Paris’ utvikling fra romersk militærleir i
Nord-Gallia gjennom middelalderens Cité til det nittende og
tyvende århundres Ville lumiére uten å finne en eneste fase som
tyder på at denne kjempenaturstridighet skulle finne på å ta en
hvil eller gå tilbake. Fra denne menneskelige maurtue var det
90
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
