Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kultur, sivilisasjon og lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MENNESKEMYLDERETS TILTREKNING
Rousseau forkynte sitt evangelium om å vende tilbake til naturen,
og selv om det førte til at det i Versailles ble bygget noen yndige
hameau’er hvor hoffet kunne dyrke sine naturtilbøyeligheter i
hyrde-kostymer av silke og fløyel, mens de gjette veldresserte
kuer med sløyfe på halen, forble Paris som den var, og fortsatte
sin utvikling i retning av unatur.
Ingen forsker har tatt seg for å undersøke dette forunderlige
fenomen. Men det kan foretas storstilte psykologiske og sosio-
logiske eksperimenter som ikke har noen professor til initiativ-
taker. Ett, som har særlig betydning når det gjelder å dømme
om hvordan byfolk reagerer på de presumptivt naturligere for-
hold på landet, ble foretatt i England under evakueringen av
London og andre storbyer i begynnelsen av den annen verdens-
krig. En skal huske på, at mens det f. eks. i Norge ikke fins
mennesker som ikke har en eller annen tilknytning til lands-
bygda, fins det i Englands storbyer hele befolkningslag som
ikke har den fjerneste anelse om hva «landet» er for noe. I
generasjoner har de levd i tette bykvartaler og aldri sett annen
vegetasjon og dyreliv enn det som finnes i hus og parker. Det
viste seg — stikk mot hva regjeringen Chamberlain hadde fore-
stilt seg — at de voksne kvinnene iallfall meget fort fikk nok
av landet.
Den norsk-svenske journalist Knud Graah Bolander skriver
om dette: «Det var ikke bare det at de var vant til innlagt
vann, gass og elektrisitet, som er sjeldent på den ganske primitive
engelske landsbygda, hvor de måtte finne seg i å hente vann
fra brønnene, fyre i ovnene med ved eller kull eller greie seg
med stearinlys og parafinlamper. Det var jo også det at det
ikke fantes noen butikkvinduer å gå og glane i, ingen kino om
hjørnet, ingen naboer de hadde kjent hele sitt liv og som tenkte
og snakket som dem selv. De følte seg forlatte i en fremmed
og forunderlig verden, de lengtet tilbake til byen med dens
mylder av mennesker.»
Nettopp dette menneskemylderet som det utpregede kultur-
menneske kanskje føler som det verste ved bysivilisasjonen, er
øyensynlig en nødvendig betingelse for lykke hos dem som har
bevart sine «huleboer-instinkter» mest uberørt. Bolander for-
teller i samme bok («Englands våg») hvordan det viste seg van-
skelig å få Londons East-End befolkning til å søke ly i slike
bombesikre rom hvor de var noen ganske få sammen, nei de
o1
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
