Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kultur, sivilisasjon og lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LYKKEN VED UTFOLDELSE AV PRIMITIVE INSTINKTER
ville absolutt til de kjempemessige hvelvingene under Themsen
eller andre gigantiske lokaler hvor de kunne nyte å pakke seg
tett, tett sammen i tusener og tusener, selv om et bombetreff der
var blitt katastrofalt. Trangen til å være for seg selv, å ha
sitt privatliv i fred, som vi gjerne betrakter som et karakteristisk
trekk i engelsk kultur, fantes ikke hos denne del av befolkningen,
tvert imot. Og da har vi kanskje lov til å slutte at nettopp denne
unaturlige bysivilisasjonen i sin verste form ikke er så unaturlig
enda — at det kanskje er noe vi har etter våre urmenneske-
forfedre dette, å nyte sammenstimling.
Det er iallfall et fenomen som lenge har vært kjent, at på
steder hvor menneskene stuer seg tett sammen oppstår en eien-
dommelig samhørighet som har med det uvilkårlige instinktliv
å gjøre, og som antagelig ikke har artet seg synderlig annerledes
i de horder av villdyr som skulle bli menneskenes stamfedre og
-mødre. Når en slik menneskemasse får høve til å pakke seg
riktig godt sammen og påvirkes sterkt, f. eks. av en «fører»,
da oppstår en av de merkeligste og uhyggeligste foreteelser som
kan tenkes: Massen. Et nytt vesen, forskjellig fra hvert enkelt
av de individer som danner den, en manifestasjon av noe ur-
menneskelig som lever i oss, lavpannet, ureflektert, usigelig rå
og primitiv, lett å suggerere til de mest avskyelige handlinger,
feig og amoralsk. Den som føler seg bekymret over at vår mo-
derne sivilisasjon har fjernet oss for langt fra urmennesket,
kan føle seg mer beroliget i så henseende når han til gagns
har opplevd begrepet «masse», f. eks. på en landskamp. Det er
ikke nødvendig å reise til det indre Afrika for å komme bort fra
sivilisasjonen og kulturen og til naturmenneskets følelsesverden,
til huleboerens lykkeopplevelser under utfoldelsen av primitive
instinkter.
På alle områder ser det ut til at sammenhengen mellom sivilisa-
sjon og lykke kan uttrykkes i en lov, som f. eks. kunne gis føl-
gende utforming: Hvor menneskene får høve til å utfolde sine
naturlige instinktsenergier, selv om det er å nye og vanskelig
gjenkjennbare former, vil sivilisasjonen kunne tjene til å bevare
eller øke lykkeevnen. Hvor dette ikke er tilfelle, kan intet tek-
nisk raffinement hindre at mennesket å lengden omenn kanskje
ubevisst, vantrives ved den, mister lykkeevnen.
Ut fra denne loven kunne vi kanskje være så dristige å defi-
nere kultur som bestrebelser i retning av å gjøre sivilisasjonens
92
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
