Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kultur, sivilisasjon og lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LYKKEN VED å BLI FILMSTJERNE
for mange enn en skulle tro, f. eks. for mennesker som legger
an på å være utpreget beskjedne og uselviske slitere for en eller
annen god sak. På alle områder ser vi dette lykkebringende
samspill mellom medfødte drifter og kulturarbeidet, og når ær-
gjerrigheten viser seg å være en av de store årsaker til ulykke
og skuffelser, så kommer det av det at det ikke har lykkes å
bringe den inn under humanismens ideal.
Og her er det den moderne tekniske sivilisasjon har fått i stand
noe virkelig djevelsk: Suksessmaskinen. Vi kan iaktta den i
dens mest ødeleggende form på ett område: Filmen. De store
kapitaler som — særlig i Amerika — er satt inn på filmen, har
under den innbyrdes konkurranse drevet fram ”en mest umenne-
3kelige reklame for de enkelte filmstjerner. Ordet star er blitt
både substantiv og verbum. Beslutter ledelsen av et filmselskap
to star en herre eller en dame, begynner et veldig apparat å
arbeide. En stab av managers, fotografer, presseagenter og
andre eksperter har som jobb å sørge for at den nye «star»
stadig holdes i søkelyset i pressen, i selskapslivet, i sladder og
rykter. Privatliv, familie, kjærlighetsforhold, alt skal brukes
til råstoff for reklamen, det må finnes de merkeligste egenskaper
hos stjernen, og starens personlighet konstrueres likefram på
reklamekontoret, en prokrustesseng som vedkommende skal pres-
ses eller tøyes til å passe inn i. Offeret for denne umenneskelige
maskin kan føle seg lykkelig så lenge den instinktmessige ær-
gjerrighet ennå føler en viss tilfredsstillelse ved komedien, men
maskinen driver hurtig offeret langt videre enn noen menneske-
lige instinkters energi rekker, og det som begynte i herlighet
og glede ender i veritabel sjelelig tortur. Og så plutselig en dag
er det slutt: Direksjonen har besluttet å «droppe» vedkommende
som star, kanskje ikke så mye fordi han eller hun ikke gjør
sine saker bra foran kameraet, som fordi reklamekontoret har
utpint vedkommendes muligheter og vet at det stadig må finnes
nye stars, skal spillet holdes gående. En vet ikke hvem en skal
ynke mest: De stakkars ærgjerrige som flagrer rundt star-
lampen som møll om lyset, eller de elendige rester som slipper
ut av dens fortærende kalde stråler.
En finner avspeilinger av dette systemet overalt i den moderne
sivilisasjon, kanskje særlig i sportsverdenen. Endog i Sovjet-
samveldet er systemet tatt opp, — for å «belønne» stakhanovister
og andre av arbeidslivets helter som holdes fram til beundring
7 — Georg Brochmann. 97
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
