Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kultur, sivilisasjon og lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ESTETISK NATURNYTELSE MA LÆRES
og etterfølgelse. Men i sin mest ondartede form vil systemet
kulminere i og med den privatkapitalistiske eksploatering av
kunstinstinktene.
Det er visst ikke tvil om at mennesket fødes til verden med
sterkere eller svakere kunstneriske instinkter og anlegg, som
hos de få blir tilfredsstillet gjennom skapende kunst, hos den
store masse ved krav på nytelse ved estetiske inntrykk. Lykken
ved skapende og utøvende kunst kan ikke endres vesentlig av
kultursamfunnet. En neger som skjærer en fallos-figur i tre
eller banker en rytme på en tamtam, føler sikkert en lignende
glede som en dikter, skulptør, komponist eller annen skapende
kunstner i vår sivilisasjon. Riktignok har sivilisasjonen ført
med seg at langt flere personer får høve til å bli profesjonelle
kunstnere og amatører, får rikere og mangfoldigere virkemidler
å arbeide med, et større publikum osv., men lykken ved disse
ting kan være tvilsom nok.
Lykken ved å motta estetiske inntrykk, fra kunst eller natur,
er sikkert blitt utbredt gjennom kulturens oppdragelse og sivili-
sasjonens fantastiske n/’skapninger på reproduksjonens område.
På den anne, side har vppfinnelser som grammofon og radio
zjort at det nå er langt færre som nyter den intense lykken ved
selv å spille og synge, på samme måten som utbredelsen av
fotografiapparatet har gjort lykken ved å bruke skissebok og
blyant forholdsvis sjeldnere. Estetisk nytelse av natur var det
framfor alt Rousseau og hans etterfølgere brakte inn i det europe-
iske kultursamfunn med romantikken, og den er nå blitt en av
kulturmenneskets fineste og rikeste lykkekilder. De fine natur-
oppfatninger vi kan finne hos Duuns bønder virker unektelig
ikke lite litterært. Hos Duun selv var en slik naturfølelse ekte,
men vi har vanskelig for å tro at den kunne være så utviklet hos
dem han skildrer. Stort sett har bønder først i den senere tid,
gjennom innvirkning av folkehøyskoler, ukeblad og slikt, lært å
se «estetisk» på naturen — særlig da den «ville» natur. Det
var byfolk og turister nokså alene om inntil den nyeste tid. I
China har estetisk nytelse ved betraktning og innlevelse i et na-
turens kunstverk, som et fjell, en gren, en fugl osv. vært kulti-
vert gjennom lange tider da denne lykkekilde var så godt som
ukjent hos oss. Men i Chinas umåtelige bysamfunn har det —
som i våre største og eldste — utviklet seg en glede over byens
skjønnhetsverdier, som har intet med natur å gjøre, men likevel
98
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
