Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Drømmen, leken og lykken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DET PREFONETISKE KROPPSSPRÅKET
hverandre. Stille. Skritt utenfor vinduet. Striper i vifte som glir
over taket. Stor fiolett pannekake med gult omkring dreier lang-
somt rundt og glir oppover. Min stortå . ...
LYKKETILSTAND: Mørkt å senga. Hvit spiss å taket over
døra. Mor spille å stua. Ringer går utover den hvite spissen
og løsner. Spissen duver å vann. Ringene vokser, smelter sam-
men, løsner, tar farger, fylles av lyd og brister. Nye kommer,
fyller mørket, suger meg oppover å en mengde farger.
LYKKETILSTAND: Det lukter støv på sol og planker. Syn-
ger, synger. Koster leppene med fingeren. Synger sterkere. Våt
på fingeren, klør på tunga. Synger lavere. Lukker øynene, alt
blir rødt. Ser gjennom munnen. Smaker rødt. Synger det jeg
ser gjennom munnen. Fingeren er en annen. Solen varmer å
ansiktet, det lukter rødt. Synger meget høyt. Det renner nedover
haken. Synger ganske lavt, lenge, lenge.
ANGSTTILSTAND: Brun paraply lukter rart på loftet. Gud er
grønn med spiraløyer og snabel, sitter på toppen av trappa med
jernbeslag. Smaker dunk å hodet. Skriker.
ANGSTTILSTAND: Stemmer, skritt, dunk av dører. Sinte på
meg. Det graver under hodeputa, graver, graver, lukter brunt.
Jeg er helt alene. Kommer til å falle når det er gravd hull neden-
fra. Graver hele tiden. Ingen vil hjelpe meg. Thudd, shudd, studd,
sthudd . . . Sug nedover. Kan ikke skrike.
Barndommen synes å ha foregått i et annet bevissthetsplan
enn i senere levealder, fordi vi da fornemmer og opplever i annet
språk enn det vi kan fortelle i og kan huske uten omstilling. Vi
opplever kanskje som dyr gjør det, uten å ikle det ord. Ut av
barndommen tar vi med oss det prefonetiske opplevelsesspråket,
men vi glemmer det mer og mer. Det er et kroppsspråk, vi må
ha direkte føling med kroppens deler og funksjoner for å kunne
bruke det, og denne følingen mister vi også etter hvert.
Barndommen er som i alle levealdrer delt imellom lykke, angst
og indifferent tilstand, men både lykke og angst oppleves mer
utpreget enn i noen annen levealder. Etter at det lenge hadde
vært et dogme at barndommen skulle være «lys og blid», slo
det om til det motsatte etter at dybdepsykologene hadde fått
fram alle de angstbetonte minner fra tidlig barndom, og det
ble en tid da det liksom ikke gikk an å skrive om barndommen
uten som et slags helvete. Dette reaksjonsfenomenet er vel nå over-
stått. Mye av det den voksne gjenkaller seg fra tidlig barndom
124
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
