Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Drømmen, leken og lykken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LEKENS UNDER
Det synes å være tre hovedstadier i leketøy: De første som
en ikke husker noe av, og som bare ble brukt til å putte opp i
munnen, til å skrangle med osv. De neste kan dels være en slags
fetisjer, stein, pinner, glasskår, hva som helst, som barnet ani-
merer med liv og dikter om, dels slike ting som gyngehest, senge-
dukker, utstoppete fabeldyr, jumboer og teddy’er og slikt som en
kan ligge med om natten og elske. Det tredje stadium er mo-
deller, verktøy og ting en selv kan forme og bygge, tegne og gi
farge. Den lykken barnet føler ved disse tre stadier av leketøy
er avgrunnsforskjellig, fra det vegetative behag ved å ha noe å
tulle med, kosingen ved å ha en Jumbo eller en Teddy å kjæle
med, all fryden ved å dikte om disse tingene eller etterligne
den voksnes ferd, og til slutt skapergleden ved å lage noe selv
— en lykke som sikkert i intensitet kan måle seg med det en
kunstner eller ingeniør opplever av skaperglede — når den er
på det høyeste.
Legg merke til en liten pike den dagen dukken hennes går over
fra å være «sengedokke» til å bli barn for den vordende mor!
Før spilte det ingen rolle om dukken manglet hode, armer og ben
og om klærne satt forlengs eller baklengs, fra den dagen (som
kan falle i høyst forskjellig alder) blir dette, at dukken er «or-
dentlig» hovedsaken. Nå skal dukken mates, stelles, kles og opp-
dras sent og tidlig, og hvem vet hvor mange komplekser barnet
unngår ved å projisere konfliktstoffet over på leketøyet. Når duk-
ken skal spise, gjelder det ingen pardong, hun skal sove på kom-
mando og gjennomgå blindtarmoperasjon hver dag.
Så viktig enn leketøyet er for utløsningen av lykkestrømmen
hos barnet, finnes det mange leker hvor det hele er drøm og
fantasi og hvor leketøyet er overflødig. Den beste leken er under-
tiden barnets egen kropp. Jeg hadde høve til å iaktta en liten
gutt som ofte var hos sin bestefar, stasjonsmesteren. I alderen
11% til 3 år lekte gutten lokomotiv med seg selv. Time etter time
var han lokomotiv, armer og ben arbeidet med lokomotivets
tunge og truende kraft når han langsomt seg fram ved siden av
en imaginær plattform og omsider stoppet helt under mye fresing
av damp. Han satte seg i gang med den samme velden i de små
lemmene, det lå tusen hestekrefter i rytmikken hans. I fire-
femårsalderen gikk han over til selv å være stasjonsmester. Denne
rollen spilte han med urokkelig alvor, det var tydelig en vold-
som påkjenning å bære ansvaret for penser og vikespor. Han
9 — Georg Brochmann. 129
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
