Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Drømmen, leken og lykken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Å DIKTE ER DEN SKJØNNESTE LEK
gråt av sinne og sorg når noen forsøkte å forklare ham at han
lekte stasjonsmester og ikke var det i virkeligheten. Ingen har
vært mer stasjonsmester enn han.
Det hender at barn får et leke-telefonapparat, og det hender
at de får noe ut av det, eller at det ikke slår videre an. Jeg har
sett en fireårs gutt bruke hanken på et linnetskap som tele-
fonapparat, ringe opp og føre lange samtaler med «Pedersen»,
en fiktiv person, som ble helt levende i guttens fantasi og som
bevarte sin identitet fra samtale til samtale gjennom flere måne-
der. Det kan muligens sies å være en lov dette: Jo mindre
differensiert leketøyet er, desto fullkomnere lykke er det i stand
til å utløse, fordi det gir større rom for barnets skapende fan-
tasi, større utfoldelse under utløsning av instinktsenergi.
Ingen lek gjorde meg lykkeligere i min barndom enn når min
41% år eldre bror og jeg diktet om alle bikkjene i bygda. Det
gjorde vi særlig når vi gikk ærender sammen, men ellers også.
Vi skapte et helt statssamfunn av hundene, med storting, pre-
sident og alskens politisk virksomhet. Vi diktet i årevis, dag
etter dag, og til slutt materialiserte det seg delvis i aviser som
min bror tegnet og skrev (han ble i det virkelige liv journalist
og stortingskronikør). Disse avisene var morsomme nok, men
lykken ved den skapende leken ble snarere mindre. Avisene kunne
ikke annet enn å binde fantasiens vinger, da kreftene der var
begrenset av ferdighet i å skrive og tegne. Så lenge vi diktet
fritt og muntlig kunne jeg være med på like fot, og det var ingen
grenser for fantasi og selvutfoldelse. Som så mange barn i
stadig samvær hadde vi utviklet et eget språk som vi bare brukte
mellom oss, og som de voksne ikke forsto. De få glosene jeg
ennå kan huske av det språket har ingen likhet med norsk eller
noe annet språk jeg kjenner til.
Den skapende leken kan jo i mange tilfelle gå direkte over på
arbeid, hvilket moderne pedagogikk har utnyttet på alle under-
visningens områder. Arbeidsskolen som kan føre sine prinsipper
tilbake til Commenius og Francke, Locke og Rousseau, har med
foregangsmenn som Pestalozzi og framfor alle Fröbel, vunnet
kultursamfunnets største slag for lykken ved opplæring. Winston
Churchill forteller i sine erindringer at da han som åtte år
gammel gutt kom på internatskolen, ble han av læreren uten noen
som helst forklaring satt til å pugge første deklinasjon og kunne
hva mensa heter i nominativ, vokativ (0, bord!), akkusativ, gene-
130
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
