Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Overgangsalder og gjenfødelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN LIVSFARLIGE SEILASEN
tilfredsstillelse ved å drømme og leke seg til seier og makt, nå
må kampen tas opp i våken tilstand, selv om en ennå har drøm-
men å flykte inn i når livets lek blir for hard.
Krisene og omveltningene som kjennetegner puberteten og
overgangsalderen ligger som belter av frådende brenninger om-
kring vår barndoms lune havn. Derfra må vi seile ut enten vi
vil eller ikke, nye, ukjente krefter feier over oss som en storm-
vind, det bærer like lukt til havs. Rett som det er tror vi at nå
kullseiler vi, og far og mor kan ikke hjelpe oss lenger. Til andre
tider gripes vi av seilasens rus, vi synger høyt mens frådende
bølger hvisler forbi esingen. Til andre tider blir vi liggende i et
vemmelig dødvann mens kameratene seiler huiende forbi —
en har mest lyst til å hoppe over bord og gjøre ende på det hele.
Men retning og mening får seilasen først den natten vi ser idealet
vinke i det fjerne, den store blanke stjernen stiger opp i det blå.
Den vil vi seile mot — til vi ser en enda større, enda blankere
og kanskje enda fjernere som lokker og drar oss.
Lykken i overgangsalderen er i høy grad avhengig av de idealer
en får å styre etter. De kan lede en trygt og sikkert ut i den store
leia hvor livets kappseilas begynner for alvor. De kan føre en til
en stille vik der en riktignok ikke har utsikter til å komme stort
lenger, men hvor det er godt å være, og hvor en uten større
lengsel og misunnelse ser de andre koste forbi. Det er også nok av
falske fyr som kan få en til å strande på et av de utallige skjærene
eller — enda verre — innbille seg at en seiler mot det store mål,
mens en i virkeligheten har kurs rett mot fortapelsen.
Av alle de ti tusener av tanker og idéer som passerer mennes-
kets bevissthet i en tid som vår og som har sin innflytelse på
karakteren, er det bare noen få som kan bli virkelige idealer,
lede oss mot den helhet, den fullkommengjørelse, som alle men-
nesker innerst inne higer etter. Vi får nok våre idealer fra
omgivelsen, fra hjem, lesning, skole, opplevelser og i våre dager
framfor alt fra filmen, men det er noe ved den idealsøkende som
gjør at mens alle andre idéer likesom glir forbi som ikke noe mer
enn kanskje ønskebilder, kan en bestemt idé stige opp i vår sjel
som idealets ledestjerne.
Det er i overgangsalderens kriser at dette under skjer med oss,
og straks begynner å forandre vår optreden, vår karakter og vår
livsstil. Idealet er like forskjellig fra de barnlige drømmebilder
om oss selv og de flyktige, om enn intense, ønskemål, som fyret
143
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
