Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Når mni sang er stilnet av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE VIRKELIG GAMLE
sagt, hørt eller gjort i løpet av dagen.» Cato forteller med
glede om Sofokles som 90 år gammel ble søkt umyndiggjort
av sine sønner, men som for dommeren beviste sin åndskraft
ved å lese opp det ferske manuskript til tragedien «Oidipos fra
Colenos» — slik at sønnene fikk en irettesettelse.
Eksemplene på skapende åndskraft i høy alder er mange,
og vi skal nøye oss med å nevne noen klassikere; Cherubini
fullendte 76 år gammel et rekviem som ansees for å være hans
mesterverk, Auber komponerte «Réves d’amour» da han var
87 år, og den blinde Håndel, som ble 74, komponerte sin «Mes-
sias» noen måneder før sin død — som han ventet — og medvirket
ved oppførelsen 8 dager før han døde, Voltaire kunne sikkert ha
blitt mer enn 84, men overanstrengte seg i Paris da han dro derinn
for å bli hyllet. Han var da produktiv som alltid. Filosofen
Conaro skrev en avhandling om «Livet og døden» da han var
95 år, og var da i fin form. James Watt, som ikke bare var en
fiks oppfinner, men et virkelig geni, var plaget av hodepine
gjennom hele sin manndoms alder, men ble en lykkelig og vis
gammel mann, fri for sorger og var en berikelse for alle som
kom i berøring med ham, til han døde 83 år gammel. Fontenelle,
som selv ble 100 år gammel, forteller om anatomen Duverney
at han bevarte sin forskernysgjerrighet usvekket opp i høy
alder. 84 år gammel tilbrakte han flere netter liggende stille
på magen ute i hagen for å belure sneglene og se hva de foretok
seg i de stille timer.
Av grunner jeg før har nevnt, kan vi av litteraturen ikke få
vite så meget om den virkelig gamles psyke — sinnet hos
den som har bestått alderdomskrisen og har gått inn i en ny
fase med nye forstandsvalører, nytt følelsesliv og viljeliv. Det gjel-
der om dem som det gjelder barna: De kan ikke selv gi et
adekvat og kunstnerisk gyldig uttrykk for sin egen tilstand og
utvikling, de kan bare, eller i det vesentlige, iakttas: On leur
narle en vain! Som barnet lever også den gamle i sin egen
verden, den vi ytterst ufullkomment kan forstå fordi vi ikke har
opplevd den selv. Barndommen har vi jo alle opplevd, selv om
de fleste mennesker dårlig kan gjenkalle seg dens innhold, dens
lykke. En kan tenke seg at den virkelig gamle også opplever
i sitt eget språk, et erindringsspråk, som kanskje blir en slags
retrograd gjenspeiling av barndommens umiddelbare sensuelle
språk. Men det er et moment som gjør at opplevelsens art like-
213
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
