Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Døden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ER DØDSANGSTEN NATURLIG ?
over å se liket røre på seg, løper hun hjem — får krampeanfall
og dør. Skrøna om fiskerne som tar liket av en druknet inn
i båten, men kaster det over bord da det begynner å røre på seg,
gir uttrykk for nøyaktig de samme instinkter — de må sitte
dypt i oss mennesker!
Den som lider av dødsangst føler det gjerne slik at den alltid
er der, har alltid forgiftet hans liv og kommer alltid til å gjøre
det, med stigende redsel og gru inntil endelig hogget faller fra
mannen med ljåen. Dette er en feilforestilling. Barn har ingen
dødsangst. Den innfinner seg tidligst med den begynnende puber-
tetskrise og kan nå grusomme høydepunkter i løpet av den.
Senere kan dødsangsten forsvinne igjen, for atter å dukke opp
hver gang vi kommer inn i en ny krise, en ny overgangsalder,
og står foran en gjenfødelse.
Det er meget som må dø i et menneske skal vi redde selve
mennesket, skal vi berge sjelen. Barnet må dø delvis i oss skal
vi bli helt voksne, det er mye av ungdommen i oss som må dø
skal vi bli modne mennesker. Skaperiet, posøren i oss, må dø
skal vi berge selve personligheten. Det er rimelig vi føler døds-
angst under kriser. Nevrosene arter seg ofte som dødsangst og
har alltid noe av dødsangsten ved seg.
Freud, den moderne psykologis stormester, måtte til slutt inn-
føre en teori om dødsdriften for å få det til å stemme at han
fikk pasienter som ikke ville helbredes. Mange av Freuds disip-
ler tok da avstand fra ham, sikkert med rette. Dødsdrift har
vi vel ikke, selv om dødsangsten kan drive oss til selvmord og
vi til slutt kan lengte etter døden som en befrier!
Den store russiske menneskevenn, Pasteurs etterfølger og
Erlichs medarbeider, Elias Metsjnikoff, hevdet med styrke den
teori at mennesket ved sin feilaktige ernæring og derav følgende
utvikling av tykktarmen til et magasin for allehånde ødeleggende
bakterier, nesten alltid lider en unaturlig død, en død av syk-
dom som det naturlige menneske ville unngå. Derfor lider vi men-
nesker også av dødsangst, derfor er vi også den eneste skapning
som begår selvmord. Lot vi bare døden komme til oss på sam-
me måten som den kom til de gamle patriarker vi leser om i
Det gamle testamente, de som levde til de ble mette av dager,
ville vi ikke lide av dødsangst eller la oss drive til selvmord.
Selv om Metsjnikoffs teori ikke er blitt bekreftet av moderne
forskning, har psykologene gitt ham rett i meget av hans
218
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
