Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Døden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DØDEN DEN STORE LIVGIVER
vi som er i den modne alder, må innrømme at dens lykke ville
ødelegges, dens sjarme forgiftes, hvis vi kunne tenke oss den
fortsatt i det uendelige. Vi har arbeid å utrette, vi har en inn-
sats å gjøre, en kjærlighet å gi, men alle disse ting har som
absolutt forutsetning at de må nå et mål, ja uten døden som
bakgrunn blir de uutholdelige å tenke på. Jeg kunne ikke fort-
sette å skrive bøker i det uendelige, jeg måtte ta fatt på noe
annet, men hva så — nei, la meg slippe! En evig alderdom?
Nei, ikke det. En evig barndom da kanskje? En evig overgangs-
alder? Tanken vegrer seg, følelsen vemmes! Jo mer en prøver
å sysle med disse naturstridige tanker, desto klarere forstår
en at det er døden, ja dødsangsten, som danner bakgrunnen
og reiser motkraften til alt hva vi tenker, føler, vil og håper.
Uten døden som bakgrunn blir det hele absurd, idiotisk, abso-
lutt meningsløst!
Nå ja, evig jordisk liv er nok noe stritt forlangt. Men en
får være rimelig, det får være måte med alt. Vi har jo i løpet
av hundre år «fått» tyve ekstra leveår, la oss få enda fler!
— Det er mulig vi kan «få» fler, ja mange fler, for alt det
jeg vet. Men det forekommer meg at det ville være best for
menneskenes lykke om det først lærte seg å bruke de tyve
ekstra årene som de alt har fått. Vi har ennå vist oss som nok-
så dårlig elever i livets skole, vi bør anstrenge oss for å utnytte
den skoletid vi har fått bedre før vi forlanger flere ekstratimer.
Men om vi nå erkjenner at døden er uunngåelig, vil vi like-
vel faktisk kunne tenke oss en «ordning» fra naturens side
som var bedre enn den vi har: Vi har erkjent lykke som utløs-
ning av instinktsenergi i en for individ og samfunn gunstig
retning. Vi har sett hvordan barndommens, overgangsalderens,
ungdommens og den modne alders instinktsenergi kan forandre
styrke og retning slik at lykken i de forskjellige levealdrer for-
andrer seg tilsvarende. Vi kunne da tenke oss at naturen
hadde innrettet det så barmhjertig for oss at når vi nådde en
viss alder og tilsvarende legemlig avfeldighet, oppsto den siste
instinktsenergi i oss, en instinktsenergi som var rettet mot det
å dø, slik at selv døden ble en lykkelig utfoldelse av instinkts-
energi.
Metsjnikoff var inne på den tanke at dette naturlige «døds-
instinkt» er blitt ødelagt hos mennesket på grunn av unaturlig
levevis, slik at vi måtte gjennom en «unaturlig» dødsangsts
221
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
