Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Døden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAR VI MISTET DØDSINSTINKTET ?
kvaler. Det være som det vil, vi må iallfall konstatere at noen
instinktsenergi som gjør døden til en lykkelig utfoldelse, den
finnes ikke hos alminnelige mennesker, selv om vi kunne ønske
det aldri så meget.
Det er ikke livets korthet som fyller oss med angst, vil
mange si, det er selve dødens gru. Sykdommen, legemets for-
fall, smertene, hesligheten ved det hele, alle de opprivende
scener, avskjeden, sorgen, gråten; bare jeg kunne slippe å tenke
på alt dette, ville jeg ikke være redd for døden. Ja, vi kan
alle av hjertet ønske oss en så mild og skjønn død som mulig,
og det kan ikke være tvil om at selv om vi ennå kan ha langt
igjen før sivilisasjonen fører oss tilbake til den «naturlige»
død vi kan se som ønskemål, så har den gitt oss meget som lindrer
og skjermer oss mot smerten, både den legemlige og den sjele-
lige. Og vi kan leve slik at vi forbereder oss selv en god død.
«En godt tilbrakt dag bringer en lykkelig søvn, slik bringer
et vel tilbrakt liv en lykkelig død,» skrev Leonardo da Vinci.
«Mens jeg trodde jeg lærte hvordan jeg skulle leve, har jeg
lært hvordan jeg skal dø,» tilføyde han.
Dødsleiet og døden, det vet vi iallfall, er noe vesensfor-
skjellig for den døende og for den som bivåner siste akt. Det
som for oss arter seg som skremmende dødskamp er noe helt
annet for den som selv dør og som da er fullkommen ubevisst.
Og vil vi i grunnen, når vi tenker oss om, ønske at dødsleiet
skal være uten tragedie, uten smerte og sorg for dem som
lever videre”? Ønsker vi oss at døden skal komme som den
gjør i Huxleys «Brave New World», på velinnredede morito-
rier hvor de døende ligger i behagelig soma-rus og flirer slapt
til muntre filmer som kjøres for dem, men hvor det ingen er ved
sengen som sørger, ingen som har et farvel å si, fordi kjær-
ligheten er utryddet av menneskehjertet? Vil vi kjærligheten,
må vi også ville smerten ved avskjeden.
Ingen skal prises lykkelig før han ligger i sin grav, heter det.
Og i den vurderingen inngår først og fremst det som med
rette kalles «en salig død». Ja, en salig død, en lykkelig død,
er ikke bare en realitet, men noe ethvert menneske skal se
fram til som et av sine hovedmål. Men er ikke «en salig død»
først og fremst et religiøst begrep?
Som prestesønn har jeg fra tidlige barneår hatt anledning
222
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
