Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Heroismen — lykkens mysterium
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EPILEPTISK LYKKSALIGHET
med dem som oppstår under spesielle forgiftninger og mystiske
opplevelser — som dem vi nettopp har tatt fram, og slike som
oppstår ved at det i mennesket mobiliseres motkrefter som
hjelper til å bære de legemlige påkjenninger og lidelser, ja til
en viss grad forvandler dem til noe godt. Det gis så mange
mellomformer mellom disse to at jeg ikke vil gjøre noe forsøk
på å skjelne mellom dem, fordi jeg tror det er sjelens krefter som
manifesterer seg i dem alle på forskjellig vis.
Under den i og for seg forferdelige sykdom som kalles lunge-
tuberkffföse synes lykken ikke å være noen sjelden gjest, og må
ikke forveksles med den makabre «opprømthet» vi kjenner fra
den rike litteratur om livet på tuberkulosesanatorier. En venn
av meg — en kunstner — forteller at han aldri i sitt liv har
opplevd så meget av ren lykkefølelse som det året han lå farlig
angrepet på Mesnalien kursted, han kunne bare karakterisere
det som perioder av salighet. Han lå under disse perioder stille
hen, men det forekom ham at han svevet i rommet og besøkte
all verdens deilige landskaper og steder, han pustet i luften der,
så naturens former og farger, fornemmet kvinnene, spiste fruk-
tene, innåndet duften av blomstene ...
Om den lykksalighet enkelte epileptikere opplever like før
eller under anfallet, mens deres legeme ligger i kramper og
tungen kanskje bites i stykker, fråden velter om munnen og
kroppen viser alle kjennetegn på skrekkelige lidelser, forelig-
ger det flere vitnesbyrd. Hva annet var det Paulus opplevde
på veien til Damaskus?
Den store dikter og fanatisk troende kristne Dostojevski fikk
en gang under samtale med en venn, som var ateist, om kunst
og filosofi og til slutt religion, et voldsomt anfall av opphisselse
og følte det som om himmelen kom ned til jorden og oppslukte
ham. Han erkjente Gud. I følge Sonja Kovalevskis «Ungdoms-
erindringer» (sitert etter Harald Schjelderup) sa han etter
denne lykkeopplevelse: «Dere er alle friske mennesker, og dere
aner ikke engang hva den lykke er som vi epileptikere opp-
lever i sekundet før anfallet. Muhamed forsikrer i Koranen at
han har sett paradiset og vært der. Alle kloke dårer er over-
beviste om at han heit enkelt er en løgner og en bedrager,
men mei, han lyver ikke! Han var virkelig i parudiset under
anfallet av epilepsi, som han led av, liksom jeg. Jeg vet ikke
om den lykksalighet varer sekunder eller timer eller måneder,
16a — Georg Brochmann. 241
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
